Haha, lenge siden sist!

Hei mine lesere!

Vel, det er en lenge siden jeg har oppdatert noe her på bloggen, grunnen er at jeg heller skriver på wattpad. Jeg føler at det er mye enklere for meg å dele historiene mine der, så derfor vil jeg bare si om du har wattpad så søk å People change memories don't som er en ferdigskrevet historie av meg. Dere vil også finne andre historier som jeg skriver på der.

Så derfor tror jeg egentlig at jeg sier takk for meg her på bloggen. Jeg kommer ikke til å fortsette med bloggen siden jeg liker best å skrive på wattpad. Men hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake hit igjen når jeg er lei av wattpad? Haha, man vet jo aldri.

Men jeg vil si takk for all støtten dere har gitt meg, dere fortjener totalt tittelen som verdens beste lesere!

 

-Vår

Syns dette bildet passet så bra inn!

My brother's best friend - del 5

"Hade da jenter, og kos dere på festen!" smilte jeg til de og ga de en klem før jeg gikk ut av Taxien sammen med alle handleposene mine. Jeg lukket igjen døren før jeg gikk opp mot huset mitt.

"I'm home bitches!" ropte jeg og slang igjen døren bak meg før jeg la fra meg handleposene mine og tok av meg de hvite conversa mine.

"Ikke snakk sånn Penelope!" hørte jeg pappa rope fra hjemmekontoret sitt og jeg begynte å le, han reagerer alltid på samme måte når jeg sier det der. Jeg ristet på hodet før jeg tok tak i posene mine og løp opp trappen og inn på rommet mitt. 

 Jeg satt i stuen sammen med mamma da det ringte på døren.

"Jeg åpner jeg." smilte jeg til henne før jeg reiste meg opp fra sofaen og løp ut i gangen. Jeg så meg litt i speilet og fikset litt på håret og genseren jeg hadde på meg før jeg pustet ut og åpnet opp ytterdøren. Foran meg stod Justin?

"Hva er det du vil? Stefan er ute med Chaz og Ryan så hvis du leter etter han må du nok dra hjem til Chaz." sa jeg surt og trakk på skuldrene før jeg la hendene i kryss og så irritert bort på han. Justin himlet med øynene og ristet på hodet mens et lite glis formet seg på leppene hans.

"Jeg er for å snakke med deg Phobe, ikke med broren din." fniste han og blunket med det ene øyet til meg.

"Vel, jeg har husarrest så jeg kan ikke snakke med andre." sa jeg og trakk enda en gang på skuldrene.

"Du snakker med meg nå." sa Justin og la hendene sine i bukselommene mens han så ned på meg og gliste.

"Godt poeng." sa jeg før jeg gikk ut døren og lukket den forsiktig bak meg.

 

"Så hva var det du ville snakke om?" spurte jeg og så bort på han mens vi satt i trappen utenfor huset mens mørket sakte la seg over Stratford by. Det hadde også blitt litt kaldt, og jeg satt der med kosebukse, stor collagegenser og noen rosa ankelsokker. Veldig bra outfit til en kald høstkveld.

"Jeg vil snakke om hvorfor du sa til Ashley at jeg likte deg OG at jeg ville kysse deg." svarte han meg og trakk på øyenbrynene mens han så alvorlig bort på meg. Jeg sukket før jeg begynte å le lavt, men det utviklet seg til en høy hyene sang som fylte hele Stratford's gater.

"Justin, jeg sa det bare for å tulle med Ashley. Jeg visste at hun kom til å bli drittsur på meg så ja." sa jeg og bet meg i leppa for å ikke le. Jeg snudde meg mot Justin som satt der med et tomt ansiktuttrykk  i ansiktet som om han var fullstendig forvirret.

"Så du er ikke interessert i meg?" spurte han og så forvirret bort på meg.

"Jeg vet ikke hva du tenker Justin. Men jeg liker ikke deg. Det er bare akkurat at jeg orker å sitte her å snakke med deg, så hvis du tror at jeg liker deg, tar du såå feil." sa jeg surt før jeg reiste meg opp fra trappen og gikk bort til døren. Jeg skulle til å lukke igjen døren, men en fot i dørkarmen stod mellom meg og mørket.

Jeg så opp på Justin og smilte falskt, "Hva?"

 "Du sier at jeg er innbilsk? Se på deg selv! Du oppfører deg som en skikkelig bitch mot andre og tror at alle sammen elsker deg. Tro meg Phobe, du er like ille som den onde stemoren til askepott." sa Justin surt før han snudde seg og gikk ned trappen og over gresset mot den svarte rangroveren sin. Jeg sukket før jeg lukket igjen døren bak meg og låste døren. Er det rart at jeg ikke brydde meg en dritt om hva Justin akkurat sa til meg?

Mandag:

"Kom han seriøst hjem til deg for å si det der?" sa Sandra og så sjokkert bort på meg mens vi satt i aulaen og ventet på noen gutter fra fotballaget som vi pleide å henge med av og til.

"Jepp. Av og til lurer jeg på hva som feiler han egentlig." sukket jeg og ristet litt på hodet.

"Samme her." sa Sandra og Naomi i kor og jeg kunne ikke unngå å le av de.

"Hei jenter, hva er så morsomt?" hørte jeg Eric spørre bak oss og jeg kjente at sommerfuglene i magen ble veldig store. Jeg hadde hatt et stort crush på Eric så lenge jeg kunne huske, og det er ikke noe rart, siden den gutten der er sykt HOT. Jeg snudde meg rundt og så opp på Eric og to andre gutter som stod bak han mens jeg smilte stort.

"Hei dere, nei, bare noen jentegreier.. Ikke så veldig spennende."  blunket jeg til Eric mens jeg fniste. Eric himlet lett med øynene før han bøyde seg ned mot meg og jeg kunne kjenne pusten hans i nakken. Noe som gjorde at jeg kjente en ilende følelse spre seg gjennom kroppen min.

"Jeg tror ikke på deg Phobe.. Men jeg skal la det gå siden du er den søteste jenta på hele skolen." hvisket han inn i øret mitt og jeg hørte at han slikket seg om leppene før han trakk seg unna meg igjen og slang seg ned på setet ved siden av meg. Det samme gjorde de to andre guttene, som forresten het Dylan og Jake.

 

"Sikker på at du ikke vil bli med på festen i kveld?" spurte Eric og så spørrende bort på meg mens vi satt i bilen hans utenfor huset mitt og bare snakket om forskjellige ting.

"Jeg er helt sikker Eric. Jeg liker ikke å dra på fester, dessuten har jeg enda husarrest." svarte jeg han og fniste før jeg tok av meg beltet og åpnet opp døren til bilen hans. Jeg skulle til å gå ut av bilen, men en sterk hånd tok tak i håndleddet mitt og jeg ble dradd inn i bilen igjen. Jeg snudde hodet mitt rundt og skulle til å si noe, men leppene til Eric ble lagt oppe på mine før jeg i det hele tatt rakk å si et eneste pip. Den ene hånden til Eric ble lagt på kinnet mitt og han trakk meg litt nærmere seg selv. I begynnelsen var jeg litt sjokkert over at Eric kysset MEG, men etter hvert så begynte jeg å kysse med. Jeg mener.. Den gutten der, wow, han kan sånn seriøst kysse. Og jeg har kysset nesten alle de kjekke guttene på skolen, men jeg må si at Eric lå på en suverent førsteplass nå ja.

Etter en stund så trakk Eric seg bort fra meg og han så meg dypt inn i øynene.

"Ser ut som at jeg vant veddemålet." sa Eric og lo falskt før han snudde seg og la hendene på rattet mens han gliste ekkelt. Det var som at flere tusen mursteiner ble lagt inn i magen på meg når jeg hørte det han sa. Var kysset bare et veddemål? 

"Kan du pelle deg ut herfra Phobe? Jeg er ferdig med deg nå." Eric så følelseløst bort på meg mens han hintet til den åpne bildøren bak meg. Jeg kjente at tårene presset på og jeg bitchslapet han før jeg tok tak i vesken min og løp ut av bilen til Eric og opp mot oppgangen til huset mitt. Hvorfor ville Eric gjøre noe sånt mot meg? Trodde vi var venner..

____________________________

Da er del 5 av My brother's best friend ute.

Det kan hende at det kommer til å komme noen smådeler denne uken her, siden jeg har nettopp blitt ferdig med en annen historie på wattpad, og har derfor ikke så mye å gjøre nå for tiden. Jeg skal begynne å skrive ferdig "You are different" snart, men må tenke litt på hva som skal skje videre.

Håper at dere likte denne delen, så snakkes vi vel en eller annen gang!

-Vår

You are different - del 7

Hvordan går "daten" med Thomas? -Sarah

Overraskende bra, han er utrolig morsom... Hva med deg og Benjamin? -Elin

Jeg dumpet han. Så nå sitter jeg og ser på The vampire diaries. Skulle ønske at jeg kunne bli sammen med Damon Salvatore *sukk*. -Sarah

Ooo bad ass! Du vet du kommer til å få kjeft fra Emily i morgen? -Elin

Whatever. Hun kan ikke tvinge oss til å date andre gutter, så det så. -Sarah

Det ringte på døren og jeg lukket igjen macen min. Hvem var det nå da. Jeg sukket før jeg hoppet ut av sengen min og gikk ut av rommet og ned trappen. Jeg gikk bort til døren og kikket gjennom kikkehullet. "You got to be kidding with me." sukket jeg før jeg låste opp døren og åpnet den. "Hva er det du vil Benjamin?" spurte jeg og la hendene i kryss mens jeg så på han med hevde øyenbryn og et blikk som kunne drepe, eller svi av han dukkehåret. "Jeg vil at vi skal gå ut på byen sammen med Thomas, Elin, Rebekka og Andrew. Og at du skal tilgi meg." svarte han bestemt og la hendene i kryss og ga meg det samme blikket som jeg ga han. "Nei takk Benjamin. Dessuten om jeg ville, hva med Silje og Eric? Silje er jo en del av gjengen din." sa jeg og så spørrende på han før jeg lente meg inntil dørkarmen. "Silje og Eric fant ut at de faktisk likte hverandre så de er ute på en ekte date med ekte føleser. Kom igjen Sarah, det blir morsomt! Og jeg lover at jeg ikke skal si noe spydig gjennom hele kvelden." Benjamin så seriøst ned på meg mens han smilte skjevt. Jeg sukket og ristet svakt på hodet. "Okei, men bare fordi at Elin og Andrew er med. Kom inn, jeg må ordne meg før vi drar." sukket jeg før jeg snudde meg og ga et tegn til Benjamin på at han skulle følge etter meg, noe han gjorde.

image

"Haha, kul T-skjorte." fniste Andrew da jeg og Benjamin endelig fant fram til den plassen vi skulle møte de andre. Benjamin trodde nemlig at vi skulle møtes på parken ved siden av ungdomsskolen, men det viste seg at det i stedet var parken ved baneskolen. At det går an å være så teit! Jaja, vi kom oss jo fram til slutt, så ja... "Tusen takk Andrew." fniste jeg og blunket til han før jeg slikket meg om leppene og så bort på Benjamin som stod der med et olmt uttrykk i ansiktet. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller være bekymret, siden han så kanskje morsom ut, men samtidig veldig skummel.. Jaja, det var Benjamin ikke noe å bekymre seg for.

 "Å se på det søte ekornet!" sa jeg og pekte på et ekorn som satt i et tre og så forvirret bort på vi 6 som kom gående mot det. "Kunne ikke vært mer enig, det ekornet er bare supersøtt!" lo Rebekka før hun ristet på hodet og lente hodet sitt på skulderen til Thomas. "Hei, det er det første vi to er enige i!" sa jeg sjokkert og så på Rebekka mens jeg smilte smalt. Rebekka begynte å tenke, "Du har helt rett!  Jeg trodde aldri at det skulle skje, noensinne!" lo hun og jeg kunne ikke la være å le selv. "Vil du ha en is Sarah?" hvisket Benjamin inn i øret mitt og la hendene sine rundt midjen min før han la hodet sitt på skulderen min. "Ja, gjerne. Men ta bort hendene dine du." fniste jeg og tok hendene hans bort fra midjen min, men når jeg trodde at de var borte kom hendene hans bare tilbake igjen. "Hvorfor det, jeg liker å ha hendene mine her." mumlet han inn i håret mitt og jeg kjente at det kilte. "Vet du hvor teit det der hørtes ut?" spurte jeg og lente hodet mitt bakover sånn at jeg kunne se ansiktet hans. "Jepp, og det er derfor jeg sier det." blunket han til meg før han tok bort hendene sine og gikk mot en bod hvor de solgte is.

"Du sa ikke hvilken smak du ville ha, så jeg tok sjokolade og vanilje. Håper det smaker." smilte Benjamin og rakte meg et beger med is, som hadde smakene sjokolade og vanilje. "Takk Benjamin." smilte jeg til han før jeg tok en skje med isen inn i munnen, en ting jeg kunne si var at dette her smakte helt himmelsk! "Tror du jeg kan få smake?" Benjamin så sukkersøtt bort på meg mens han blunket med øynene. "Benjamin, du kjøpte akkurat det samme til deg selv som du kjøpte til meg. Så hvorfor vil du smake på noe du allerede har smakt?" spurte jeg og fniste før jeg så bort på han og bet meg i leppa, dette her er noe av det teiteste Benjamin hadde sagt til meg på de 3-4 dagene vi hadde kjent hverandre. "Ja, men jeg har spist opp min og jeg vil ha mer!" sutret Benjamin og lagde furteleppe til meg før han så ned på isen min som om han skulle vært i en eller annen form for transe. "Greit da." sukket jeg og ga han isen min. Benjamin gliste stolt før han tok tak i skjeen som var oppi isen og tok en munnfull med is inn i munnen sin. "Hei! Det der var min skje! Jeg trodde du skulle bruke din egen." sa jeg surt og tok isen tilbake før jeg skulte stygt bort på Benjamin som hadde et fornøyd uttrykk i ansiktet. 

"Det var faktisk veldig morsomt i dag. Takk, for at du ville ha med meg ut." smilte jeg til Benjamin mens vi satt på terrassen utenfor huset mitt etter noen timer i parken sammen med de andre i parken. Wow, det er nok første gang jeg har kalt Rebekka og Thomas for "de andre". "Jeg hadde kommet til å tvunget deg ut uansett." fniste Benjamin og blunket til meg før han dro en hånd gjennom håret sitt. "Jaså, har du fått til det du altså? Vel, jeg tror ikke på deg." sa jeg og la hendene i kryss mens jeg smilte lurt til Benjamin. Benjamin la hånden på brystet sitt og gispet  som om at han skulle være sjokkert. "Tror du ikke på meg?" spurte Benjamin og lot som at han var fornærmet. Jeg ristet på hodet mens jeg gliste, "Nei Benjamin, jeg tror ikke på deg." svarte jeg han mens jeg fniste. Benjamin sukket før han slikket seg om leppene og så meg inn i øynene. Jeg stirret tilbake på han og jeg kunne ikke unngå å le, det samme med Benjamin.

"Vet du, jeg hadde aldri trodd at jeg kunne klart en hel ettermiddag sammen med deg." fniste jeg og smilte tullete til han. "Samme her. Og det verste av alt; det var veldig morsomt." svarte Benjamin og lo den søte latteren sin. "Jeg har allerede sagt det der, finn på dine egne replikker tullebokk." sa jeg og lot som at jeg var sur før jeg slo han lekent i skulderen. "Nei, det tar så lang tid. Og forresten: au!" sutret Benjamin og lagde furteleppe og lot som at han var lei seg, og at han fikk vondt da jeg slo han i skulderen. Jeg fniste og ristet på hodet før jeg så han inn i øynene og smilte. "Jeg får vel gå inn." mumlet jeg og klødde meg i bakhodet før jeg snudde meg rundt og åpnet opp døren til huset mitt. "Sarah, vent!" ropte Benjamin og jeg kunne høre at han løp bort til meg. Jeg snudde meg rundt og så forvirret bort på han. "Hva?" spurte jeg og så forvirret bort på han før jeg tok noe av det blonde håret mitt bak øret og så forvirret bort på han. Benjamin så en stund på meg før han kysset meg på kinnet. Jeg stod og så på han med det samme forvirrede uttrykket i ansiktet etter at han trakk seg unna meg. "Vi snakkes." mumlet Benjamin før han snudde seg og løp over gaten og bort til sitt eget hus. Jeg så etter han før jeg ristet på hodet og gikk inn i huset. Hvorfor kysset han meg på kinnet egentlig? Betydde det noe eller var det bare for moroskyld? Jeg håper det siste siden jeg liker ikke Benjamin på den måten, jeg liker han ikke i det hele tatt når jeg tenker meg om. Selv om han er morsom å dra på "date" med. Slutt og tenk Sarah, du og Benjamin kom aldri til å skje. 


Jeg hadde helt fullstendig glemt at jeg hadde en ferdigskrevet del til dere. Men her er den. Skulle egentlig ha kommet for noen uker siden, men den kom da nå iallefall.

-Hilsen den glemske bloggeren

 

hei dere...

Øhm, hei.

Jeg får vel bare begynne rett på sak, det er ikke sånn at jeg slutter å blogge her, så ikke vær redd for det dere! Men jeg... Skal skrive min første bok! Jeg har hatt denne ideen til boken i evigheter nå, og nå skal jeg faktisk begynne å skrive. Men det som er dumt, er at jeg da ikke får tid til bloggen. Dette er grunnen til at jeg vil ha gjesteblogger her, men siden jeg ikke fikk noen svar fra dere, så kommer bloggen til å gå rett i dass for å si det sånn. Dette her er ikke farvel! Men mer et, snakkes senere. For det kan hende at det kommer en del nå og da, men det blir ikke sånn at det kommer en eller to deler som det har gjort de siste dagene. Når jeg tenker meg om, skjønner jeg ikke hvorfor jeg begynte på en ny historie når jeg bare skal slutte med den igjen... Jaja, meg og mitt lille nøtteskall samarbeider ikke alltid like mye..

Vi snakkes en eller annen gang i framtiden, og til da... Send meg gjerne mailer, jeg svarer gjerne. Og takk til dere som har gitt meg inspirasjon til å blogge i et helt år, men nå vil jeg gå lenger å skrive en bok, ikke bare Justin bieber og Jason mccann historier. ja, og Benjamin Lasnier da. Og litt Isac Elliot... 

- Vår

Sånn som Justin sier i denne gif'en: Jeg elsker dere!

Maraton?

Hei dere!

Jeg har tenkt litt... Hva om å ha maraton på den nye historien min? Hvis dere vil at jeg skal ha maraton så skriv i kommentarfeltet under. Jeg tenkte kanskje å ha maraton på fredag. Og maratonet kommer til å vare fra 13.00 til når jeg ikke har flere deler. Det kommer til å være kommentargrense på 3 kommentarer på hver del, og hvis jeg ikke får 3 kommentarer blir det en del hver time. 

Det var det fra meg nå, så snakkes vi på neste del!

-Vår

You are different - del 6

"Kan alle sammen sette seg ned? Jeg har noe viktig å si!" ropte Emily og kappet en gang i hendene. Alle sammen løp bort til plassene sine og satte seg ned før alle flyttet blikket sitt bort til henne og ventet spent på hva hun skulle si. "Vel, i det siste så har både jeg og rektor merket at det har vært litt spent stemning her i denne klassen og på resten av niende trinn. Så derfor har vi bestemt for å arrangere et ball. Og før dere jubler i lykkerus så er det enda en ting. Jeg kommer også til å gjøre noe mer. Men jeg kommer tilbake til det senere."Alle sammen begynte å juble utenom meg. Var det bare jeg som var så smart og skjønte at dette var på grunn av feiden mellom min gjeng og Rebekka's gjeng? Ja, og Benjamin da... Poenget mitt er... Jeg har ikke noe poeng egentlig, bortsett fra at jeg visste at det var på grunn av meg og Rebekka at Emily og rektor gjorde dette her. Selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor... 

"Men nok om det. Denne timen her så skal vi ha en liten lek. Siden vi er ferdig med alt vi skal være ferdig med i både dansk og samfunn. Leken går ut på at jeg skriver ned alle navnene til jentene i klassen. Og hver gutt skal trekke et av navnene, og den jenta du har trukket skal du bli bedre kjent med." sa Emily og smilte stort før hun snudde seg og hentet en eske med noen hvite lapper oppi, noe som jeg tippet var navnene til jentene i klassen. Etter at Benjamin begynte i klassen så ble vi like mange jenter som gutter. Noe som betyr 14 jenter og 14 gutter som til sammen blir 28 elever. Emily gikk først bort til en gutt som heter Michael, han trakk en lapp før han leste opp navnet høyt: "Hilde." sa han og lagde en liten grimase før han snudde seg rundt og så på Hilde som satt ved siden av meg. Hilde så forskrekket ut og hele ansiktet hennes var helt rødt. Jeg visste at Hilde hadde vært forelska siden vi begynte i åttende, det er fordi vi alltid hadde sittet sammen. Til og med på barneskolen, bursdager og av en eller annen grunn satt vi sammen på en hest mens vi var på stallen til besteforeldrene hennes. 

Turen hadde kommet til Thomas og han trakk en lapp. "Elin." sa Thomas lavt før han himlet lett med øynene. Jeg måtte bite meg i leppa for å ikke le. Ansiktet til Elin og Thomas når Thomas leste navnet til Elin høyt, var nesten alt for komisk. Det så ut som at de hadde sett en hai, som hadde spist en elefant, som hadde spist et fly som hadde en bombe inni seg. Det eller morgentrynet til moren min. Emily gikk bort til Andrew og han trakk en lapp. "Rebekka." Okei når han sa det det var det ikke fult så morsomt. Siden Rebekka hadde vært forelska i Andrew før, så det hadde ikke forundret meg om hun likte han enda. Jeg mener, se på Andrew! Han er kjekk, morsom, snill og veldig flink til å tegne. Emily gikk bort til Benjamin og nå var det bare to navn igjen; mitt og Silje sitt. Benjamin tok opp en lapp og brettet papir biten sakte opp. "Sarah." sa han og brettet sammen lappen før han så bort på meg og smilte falskt. Munnen min gikk sakte opp og jeg så bare bort på han, uten noe spesielt uttrykk. Okei, det hadde faktisk vært bedre og være sammen med løve, enn den fyren der. Selv om jeg hadde blitt spist, har det faktisk vært mye mer morsomt å være med Benjamin. 

"Så hva skal vi gjøre i dag da?" spurte Benjamin og la hånden sin rundt skulderen min mens vi gikk hjemover mot huset mitt, og hans da. Han bodde jo tross alt på den andre siden av gaten. "Hva med å ta bort hånden din før jeg kutter den av og gir den til lillebroren din?" svarte jeg han og smilte falskt før jeg tok bort hånden hans og tok et steg unna han og fortsatte å gå. "Ikke vær så sur da, babe. Vi dater jo på en måte nå, så vi kan ikke være sure på hverandre hele tiden." gliste Benjamin og tok tak i hånden min og slengte den fram og tilbake mens vi gikk. Jeg stoppet raskt og tok bort hånden hans før jeg så sint opp på han. "Vi dater ikke Benjamin. Og hva forventer du deg egentlig Benjamin? Du oppførte deg som en skikkelig dritt i går. Du sa stygge ting om meg, moren min og familien min! Du kan bare glemme meg, Benjamin." sa jeg surt før jeg gikk med kjappe skritt unna han mot huset mitt. Jeg visste ikke hva det var, men jeg var veldig stolt over det jeg akkurat sa til han. Det var det jeg mente, og jeg håper at han får det inn i hodet sitt at jeg ikke liker han. Selv om jeg tror at det er 99% sjanse på at han ikke skjønte hva jeg mente. Men det var Benjamin vi snakket om her, jeg hadde kanskje bare kjent han i 3 dager, men jeg skjønte at han var dum. Og innbilsk. Og frekk. Og irriterende. Ja, jeg kunne egentlig ha ramset opp ting i det uendelige.


Tror dere Benjamin skjønte det Sarah sa til han?

2 kommentarer for neste del.

-Vår

You are different - del 5

"Det var veldig godt Mrs. McClain." sa Benjamin høflig og smilte til mamma før han tok en bit av biffen som mamma hadde holdt på å streve med i 4 timer. Det er egentlig helt utrolig at det står noe mat på bordet i det hele tatt, for er det noe mamma ikke kunne så er det å lage mat. "Tusen takk Benjamin, men du kan bare kalle meg for Karen, da høres jeg ikke så gammel ut." fniste mamma og gjorde et eller annet nikk med hodet til Benjamin før hun tok en tak i glasset sitt og drakk litt av det. "Haha, okei. Men bare sånn du vet det, så ser du ikke gammel ut i det hele tatt." blunket Benjamin til mamma før han fortsatte å spise. Mamma lo og det samme gjorde Anna og Anders. Mens jeg og Marius hadde det samme forvirrede ansiktsutrykket i ansiktet; satt Benjamin og flørtet med moren min? Vel middagen kom snart opp igjen, og denne gangen var det ikke fordi maten smakte forferdelig. 

"Kan du gå å hente desserten Sarah?" spurte mamma og så spørrende på meg mens hun ga meg et bedende blikk. Jeg nikket og smilte før jeg reiste meg opp fra stolen jeg satt på og gikk mot kjøkkenet. Når jeg hadde lagt browniene på et fat sammen med cupcakene jeg hadde baket, så hørte jeg at noen kom gående inn på kjøkkenet. Jeg snudde meg rundt og bak meg stod Benjamin med et sjenert glis om munnen mens han målte meg fra topp til tå. "Hva er det du gjør her? Og hva er det du stirrer på?" Jeg så på Benjamin med smale øyne før jeg tok tak i fatet jeg hadde lagt kakene på og gikk sakte mot Benjamin. "Deg, hva ellers?" sa Benjamin og blunket til meg før han slikket seg om leppene. "Tidligere i dag så sa du stygge ting om meg og familien min. Og nå flørter du med meg? Hva er galt med deg egentlig?" sa jeg surt før jeg gikk forbi han og gikk inn på spisestuen der de andre folkene satt. Jeg satte fatet ned på bordet foran de før jeg snudde meg rundt og gikk inn på kjøkkenet igjen for å hente geleen. Men noe stod i veien; Benjamin.

Jeg så irritert opp på han og prøvde å dytte han unna, men han var for sterk. "Flytt deg Benjamin!" sa jeg surt og dyttet han i brystet, men han stod fortsatt foran meg som en rett strek uten å flytte seg en centimeter. "Benjamin!" sukket jeg og dyttet han hardt i brystet mens jeg ga han et drepende blikk. "Hva er det som skjer her?" hørte jeg stemmen til Anna spørre bak meg og jeg snudde meg raskt rundt. Jeg pustet lettet ut da jeg så henne før jeg snudde meg tilbake til Benjamin igjen. "Benjamin nekter meg i å gå inn på kjøkkenet." sa jeg og la hendene i kryss og smilte lurt til Benjamin mens jeg trakk på brynene. 1-0 til Sarah! "Benjamin da, slutt å vær så barnslig. Kom nå og sett deg ved bordet sånn at Sarah får gjøre det hun skal." sukket Anna før hun snudde seg og gikk tilbake til spisestuen. "Så kan jeg hente geleen nå?" spurte jeg og så opp på Benjamin mens jeg smilte falskt. Benjamin knurret lavt før han gikk forbi meg og inn på spisestuen der de andre var. Jeg sukket og ristet på hodet mens jeg gliste stort før jeg gikk inn på kjøkkenet og hentet geleen.

 Dagen etter:

"Vel litt av en middag da!" lo Elin og la hendene sine på magen mens hun rullet seg i gresset og lo seg ihjel. "Vet, jeg fikk iallefall tatt igjen på han for det som skjedde tidligere den dagen..." sukket før jeg før jeg dro noe av det blonde håret bak øret og så bort på Benjamin, Rebekka, Silje og Thomas som satt og hvisket om noe som tydeligvis var veldig viktig. Benjamin så et sekund på meg før han så tilbake på de andre hyenene igjen. Jeg himlet med øynene før jeg så ned på Elin som hadde sluttet å le, "Det var på tide." fniste jeg og poket henne på nesen før jeg så bort på Andrew som satt og tegnet i tegneblokken sin. Jeg smilte lurt til meg selv før jeg reiste meg opp fra benken og gikk i en stor sirkel bort til Andrew og så på tegningen. "Hva tegner du daa?" sa jeg med den mest irriterende stemmen i verden før jeg la hodet mitt ned på skulderen hans og så på tegningen. "Jeg tegner Selena Gomez. Kunst læreren min gikk rundt med en sånn eske hvor vi skulle trekke et navn, og navnet på personen skulle vi tegne. Så derfor tegner jeg Selena Gomez." mumlet Andrew før han tok bort hånden sin fra arket og viste meg tegningen.

"En ting er sikkert. Og det er at du kan tegne. Kanskje du kan gjøre Rebekka om til en hyene med de tegne dingse dangsene dine?" sa jeg entusiastisk og begynte å hoppe opp og ned mens jeg smilte stort. Andrew lo før han så opp på meg og ristet på hodet. "Kanskje det, men først må jeg bli ferdig med denne." blunket han til meg før han flyttet blikket sitt tilbake til tegneblokken sin og fortsatte å tegne. Jeg sukket før jeg gikk bort til Elin igjen og satte meg ned ved siden av henne. Jeg la hodet mitt på skulderen hennes og sukket. "Plager det deg ikke at Benjamin og Rebekka sitter å flørter med hverandre 24/7?" spurte Elin og så ned på meg. "Ikke i det hele tatt! Han er en dritt, hun er en dritt. De passer sammen." svarte jeg henne og trakk på skuldrene.


2 kommentarer for neste del!

-Vår

Hei dere!

Vel i dag så har jeg tenkt å ta en liten pause fra bloggen, noe som betyr at det ikke kommer en del i dag. Men i morgen er jeg tilbake igjen, så vi sees da.

Hade!

-vår

You are different - del 4

"Hei Rebekka." sa jeg og smilte falskt til henne før jeg hoppet sånn at skolesekken kom lengre opp, og ikke hang langt ned på baken. "Hvordan er det egentlig å ha en så kjekk, morsom, søt og ikke minst perfekt gutt som Benjamin boende ved siden av seg?" spurte Rebekka og holdt rundt Benjamin som hadde kommet bort til gjerdet mitt for å se hva som foregikk mellom meg og Rebekka. Jeg så rart på Rebekka, det samme gjorde jeg med Benjamin. Benjamin trakk også på skuldrene som om han ikke skjønte hva Rebekka mente med det hun sa. Jeg tror han var like forvirret som meg. "Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, men siden du nevner det er jeg vel ganske heldig." svarte jeg henne og så rart på henne før jeg dro noe av det blonde håret mitt bak øret mens jeg fortsatte å se rart på henne. Hva var det hun mente med dette egentlig? "Vel, han er jo den første gutten som har bodd i nærheten av deg siden faren din dro fra deg og moren din, så du burde nå være veldig glad. Han er jo bare så søt." sa Rebekka og kysset Benjamin på kinnet før hun klemte han inntil seg og smilte ekkelt til meg. Når hun sa det med faren min så kjente jeg at jeg ble kvalm og det gode humøret mitt forsvant raskt. Tårene presset på og det var like før de slapp fri. Jeg så bort på Rebekka og Benjamin med tårevåte øyne før jeg bet meg i leppa og ristet svakt på hodet. Benjamin begynte å fnise og jeg kjente at jeg ble litt såret, syns han virkelig at det var så morsomt at faren min forlot meg og moren min?

"Forlot faren din deg og moren din? Wow, for en taper. Tipper at han egentlig ikke var glad i deg." sa Benjamin og det han sa gjorde sånn at Rebekka, Thomas og Silje begynte å le, de ville vel også få med seg dette. Jeg så inn i de blå øynene til Benjamin og svelget hardt. Han viste meg ikke noe som helst. Ikke en unnskyldning, ikke en eneste form for skyldfølelse for det han akkurat hadde sagt til meg. "Han var glad i meg, men han var mer glad i modellkjæresten sin som han var utro mot mamma med." "Selvfølgelig var han mer glad i modellkjæresten.Jeg mener, hallo! Modell!" sa Benjamin og gransket meg fra topp til tå før han hvisket noe til Rebekka, Silje og Thomas. Det han sa var tydeligvis veldig morsomt, fordi han klarte å slippe hyenene ut av det lydtette buret. Jeg svelget hardt enda en gang før jeg snudde meg og gikk opp mot huset. "Ikke gå da Sarah, nå som vi fikk det så morsomt! Kan du ikke komme tilbake å fortelle oss om hvordan moren din reagerte når hun fant ut at faren din datet en modell?" hørte jeg Benjamin rope bak meg, men jeg ignorerte han. Han var ikke verdt å bli venn med iallefall. Jeg kunne nesten si at han var dobbelt så ille som Rebekka, Thomas og Silje til sammen! For ingen av de hadde gått så langt med når det kommer til faren min. 

Jeg lukket døren raskt bak meg og låste døren. Tårene begynte å renne nedover kinnene mine og jeg gled sakte nedover døren og la hendene mine rundt føttene mine. Jeg savnet pappa, ufattelig mye! Men mamma lot meg ikke kontakte han på grunn av at hun var redd for at jeg skulle ville flytte inn til pappa og kjæresten hans i Los Angeles. Jeg ville ikke flytte fra mamma, selv om jeg ble tvunget til det, men jeg ville samtidig ha kontakt med faren min siden jeg elsket han. På grunn av han har jeg muligens mistet tilliten til gutter, men jeg elsket han. Han var jo tross alt faren min, selv om han var den største idioten i verdenshistorien, så var han fortsatt faren min. Jeg snufset og tørket bort noen tårer som hadde rent nedover kinnene mine. Det er en stund siden jeg har grenet på grunn av pappa. Sist gang tror jeg at det var at jeg fikk vite at han og kjæresten skulle gifte seg. Personlig, så ville jeg dra i bryllupet, men mamma nektet meg i å dra. 

 "Kan du komme ned hit Sarah? Jeg trenger hjelp på kjøkkenet!" hørte jeg mamma rope fra underetasjen. Jeg sukket før jeg gikk ut av sengen og løp raskt ned trappen, det hørtes ut som at hun var veldig stresset. "Skal du ha middagsgjester eller noe sånt?" spurte jeg og så på henne og all maten som lå over bordet i hulter til bulter. "Ja, rettere sagt vi. Jeg inviterte noen over på middag, så jeg håper at du kan hjelpe meg med maten." svarte mamma meg og lo før hun ga meg et skikkelig valpeblikk. "Okei, okei jeg skal hjelpe til." fniste jeg før jeg gikk bort til vasken for å vaske hendene mine. Jeg skulle nå tross alt lage mat, så da måtte jeg ha rene hender.

Jeg hadde lagt alle kjolene jeg eide ned på sengen min og studerte de nøye. Jeg hadde bare 5 kjoler, så det skulle da ikke være så vanskelig å velge. Men jeg følte liksom ikke for å gå i kjole, jeg mener, dette er jo ikke en middag hos bestemor og bestefar. Det var her hjemme, med folk jeg ikke visste hvem var. Siden mamma ville ikke si noe mer enn at vi skulle ha noen over på middag i kveld, så da kunne jeg vel gå i noe litt mindre pyntete enn en kjole. Jeg snudde meg og gikk bort til skapet mitt og åpnet det. Jeg tok fram en shorts, hvit magetopp og en rosa cardigan. "Dette får vel holde." mumlet jeg til meg selv før jeg gikk ut av rommet og over på den andre siden av gangen for å skifte. Jeg tok på meg klærne og så meg i speilet. "Jeg tror jeg må fikse litt på sminken og håret..." mumlet jeg til meg selv før jeg åpnet opp skapet der sminken og alle tingene jeg trengte til å ordne meg om morgenen og slike greier. 

💕

Da jeg var ferdig med å rette håret mitt, så ringte det på døren. "Åpner du døren Sarah?" ropte mamma og jeg tipper at hun holdt på å ta på seg de åltrange jeansene som hun mente fikk rompen hennes til å se ut som Kim Kardashian sin, men jeg mener at hun bare stopper blodet til å komme ned til føttene. "Jada, jada!" ropte jeg tilbake til henne før jeg løp ut av badet og slukket lyset før jeg løp ned trappen og bort til døren. Jeg tok en titt i speilet før jeg pustet ut og åpnet opp døren. Jeg åpnet den helt og foran meg stod noen folk jeg aldri hadde møtt før. "Du må være Sarah! Jeg er Anna og er den nye naboen din. Dette er mannen min Anders og dette..." Hun stoppet opp og hun og Anders gikk til side og to gutter kom til syne. "Og detter er Marius og Benjamin, barna mine." sa hun og la hånden sin på skulderen til Benjamin og så ned på Marius som sikkert var 5-6 år gammel, han var iallefall super søt. Men jeg kunne ikke si det samme om Benjamin. 

"Hyggelig å møte deg Anna, bare kom inn alle sammen sånn at dere ikke begynner å fryse." sa jeg og smilte til henne før jeg gikk til siden sånn at de kunne komme seg inn. "Tusen takk." smilte hun til meg før hun tok tak i hånden til Marius og hjalp han inn, Anders fulgte etter og til slutt kom Benjamin. Benjamin stoppet og så på meg og jeg så tilbake på han. "Skal du komme inn eller ikke?" spurte jeg frekt og trakk på brynene. "Øhm, jo." mumlet han lavt før han gikk inn. Jeg sukket før jeg lukket igjen døren bak han og snudde meg. Benjamin tok av seg de hvite conversa sine og jeg gikk forbi han. "Sarah?" Jeg snudde meg rundt og så ned på han, han satt jo tross alt på kne. "Hva?" "Er det i dette huset modellen var?" spurte Benjamin og gliste til meg. Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg og gikk inn på stuen hvor resten av folkene var.


Ser ut som at Benjamin's "onde" side har kommet fram til verdenen.

-Hva tror dere skjer på middagen?

-Vår

 

You are different - bi-rolleliste / 1

moren til Sarah , Karen McClain

Rebekka

Silje

Thomas

Emily

You are different - del 3

"Kan dere hver så snill å sette dere ned og la meg begynne timen?" ropte Emily som var eller er kontaktlæreren vår. Hun hadde langt blondt hår som rakte henne ned til midjen og blå øyne. Hun var i midten av 30 åra og hun var vel det man kan kalle pen. Eneste ulempen er å ha henne som lærer, er at hun er alt for snill, noe som betyr at vi ikke alltid lærer det vi skal lære på skolen siden ingen hører på henne. Men, men.. Sånn er det bare. Alle sammen satte seg faktisk ned med en gang og så nysgjerrig bort på henne."Vel vi er så heldige å få en ny gutt i denne klassen. Han kommer fra København og flyttet hit faktisk i går. Jeg håper at dere tar godt i mot han og unngår at han føler seg utenfor, siden det er jo bare 19 dager igjen til dere tar sommerferie." sa Emily og så strengt bort på oss før hun snudde seg og begynte å skrive ned målene for dagen. Jeg sukket og lente meg litt tilbake i stolen. Jeg hadde en liten følelse på hvem denne gutten var. 

Sånn ca midt i timen banket det på døren til klasserommet. Alle sammen flyttet hodet sitt automatisk bort til døren, inkludert meg. "Kom inn." ropte Emily og snudde seg bort fra tavlen mens hun så på døren. Dåren åpnet seg og inn kom en høy, slank gutt med brunt hår som stod i alle kanter. Han hadde solbrun hud og gikk i en blå t-skjorte og noen slitte jeans. Rettere sagt; Benjamin. Benjamin stoppet foran tavlen og lot blikket sitt fare over klasserommet, og når han møtte blikket mitt så blunket han med det ene øyet til meg, noe som gjorde at alle i klassen flyttet blikket sitt bak til meg. Alle sammen så på meg med store øyne, spesielt Andrew og Elin. Jeg sukket og gjorde et eller annet med ansiktet mitt før jeg la hodet i hendene og så ned i pulten. Alle i klassen begynte å le og da begynte jeg å rødme enda mer. Magen, ørene og alt jeg nevnte i går hadde rett; denne gutten kom til å gå meg på nervene.

"Vel.. Jeg vet ikke hva det der var for noe..." sa Emily lavt og det gjorde sånn at klassen begynte å le igjen. "Nå holder det! Den neste som begynner å le her i klasserommet, må opp til rektor!" ropte Emily og jeg kunne nesten se for meg ansiktet hennes nå, det var sikkert like rødt som en tomat og øynene hennes glødet nok ild. Emily var muligens nesten alt for grei og sånn, men noe hun ikke tålte var erting, mobbing eller baksnakking. Hun avskydde det, så det er derfor hun reagerte som hun gjorde. Alle sammen ble stille, men jeg fortsatte å se ned i pulten min før å unngå øyekontakt med noen andre. "Vel, Benjamin du kan sette deg ved siden av Rebekka." sa Emily og det var først da jeg så opp. Rebekka var, ja hva skulle jeg si... Bitchen her i klassen. Det var ikke sånn at jeg hadde problem med at Benjamin skulle sitte sammen med henne, for det hadde jeg ikke. 

"Fortell." sa Elin strengt da det var friminutt og vi satt på en benk langt unna de andre, inkludert Andrew. "Fortelle hva?" spurte jeg og la hodet på skakke mens jeg så spørrende bort på henne og prøvde å se overrasket ut, men jeg tror ikke det fungerte. "Ikke spill dum Sarah. Du vet, deg og Benjamin.. Hvorfor blunket han til deg egentlig?" Jeg sukket og ristet på hodet, "Benjamin er naboen min Elin. Du vet det huset som har stått tomt i sånn ca 1000 år? Han bor der." sa jeg og så alvorlig bort på henne før jeg himlet med øynene og så bort mot fotballbanen hvor resten av trinnet var. Guttene spilte fotball og jentene stod og så på mens jeg og Elin satt og hadde denne samtalen her. Hm, veldig spennende. 

"Vet du ikke hva det betyr når en gutt blunker til deg?" spurte Elin og så spørrende bort på meg mens hun smilte engasjert, akkurat som moren min gjorde da hun fortalte meg om Benjamin og familien. "At han fikk noe i øyet?.." "Nei dumma!" sa Elin og slo meg i bakhodet, "Det betyr at han liker deg! Benjamin er interessert i deg!" ropte Elin og ristet i meg, noe som gjorde at en gjeng med gutter som stod og skatet snudde seg mot oss og ga Elin et rart blikk. "Hva ser dere på?" spyttet jeg og ga de det drepende blikk. Alle guttene ristet på hodet før de snudde seg og fortsatte med sitt. Jeg sukket før jeg flyttet blikket mitt tilbake til Elin. "For det første, jeg liker han ikke. For det andre, kjenner jeg Rebekka rett har hun allerede lagt an på han og de bli vel sammen enten i dag eller på fredag. Så jeg har ikke hatt sjanse på han uansett Elin. Sånn er det bare." sa jeg og smilte skjevt til henne før jeg tok noe av det blonde håret mitt bak øret og reiste meg opp fra benken før jeg gikk bort til de andre jentene. Og når jeg sier de andre jentene, mener jeg de jentene som ikke henger med Rebekka.

Jeg gikk faktisk helt fra skolen og hjem i dag, som oftest tok jeg bussen, men i dag gikk jeg. Nå følte jeg meg veldig stolt! Sånn seriøst.. Når jeg kom til gaten jeg bodde så hørte jeg en hyene som lo. Noe som betydde at Rebekka var i nærheten. Jeg så meg rundt og i hagen til Benjamin satt han, Rebekka, Silje og Thomas. Jeg burde egentlig ha skjønt at Benjamin var som Thomas. Jeg mener, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skulle forklare det, men jeg BURDE ha skjønt at han var som Thomas. Thomas er helt lik Rebekka og Silje, bortsett fra at han var gutt og ikke brydde seg om sminke. Han var like frekk, like populær og hadde likedan latter som Rebekka, altså hyenelatter. Kanskje det var fordi Benjamin hadde ganske søt latter i forhold til Thomas at jeg ikke skjønte at de var veldig like? Ja, jeg satser på det.

"Neimen se, der er jo Sarah!" lo Rebekka og pekte på meg da hun merket at jeg holdt på å gå opp oppgangen til huset mitt. Jeg sukket irritert, kunne jeg ikke bare gjøre meg usynlig så hadde jeg sluppet de jævla kommentarene hennes? Kanskje jeg kan dra til galtvort for å låne usynlighetkappen til Harry Potter? Jeg kunne ha gjort det, hvis den verdenen hadde faktisk eksistert. Da hadde jeg nok stjelt usynlighetkappen for leenge siden. Jeg snudde meg rundt og smilte falskt til Rebekka som hadde gått over gaten og bort til gjerdet som rammet inn tomten. Noen ganger skulle jeg ønske at gjerdet var så høyt at jeg ikke kunne se andre folk som gikk forbi. 


Del 3 har da kommet..

Hva tror dere skjer videre?

2 kommentarer for neste del.

-Vår

ps.

tusen takk for at jeg har kommet på åttende plass på topplisten her i Kristiansund. Elsker dere!

 

You are different - del 2

Jeg gikk sakte inn mot gaten der jeg bodde og kjente at sommerfuglene hadde begynt å feste nede i magen min. Når jeg tenker meg om, hvorfor sier vi mennesker at vi har sommerfugler i magen hver gang vi er nervøse eller noe sånt? Hvorfor ikke at det er et helt sirkus der nede, eller en bombe? Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal fram til med dette, men dere skjønner nok hva jeg prøver å fortelle forhåpentligvis. Når jeg hadde kommet bort til huset mitt kunne jeg ikke la være å ta en titt på huset over gaten. Gutten fra bilen var ute i hagen og klippet gresset, det så ut som om at han måtte streve litt med akkurat det der. Jeg mener; gresset, når opp til vinduet! Jeg kunne ikke la være å fnise før jeg kastet fra meg sekken og løp over gaten og bort til gjerdet. "Trenger du hjelp eller?" fniste jeg og så bort på han mens jeg smilte. Gutten snudde seg raskt rundt og så forskrekket bort på meg, skulle trodd han hadde sett et spøkelse. "Hvem er du?" spurte han og så rart på meg. "Jeg er Sarah, jeg bor rett over gaten i det huset der." svarte jeg han og snudde meg og pekte på huset der jeg og mamma bodde før jeg snudde meg igjen og så på han mens jeg smilte. "Øhm, okei.. Jeg er Benjamin." sa benjamin og smilte skjevt til meg før hen snudde seg og prøvde å skru på gressklipperen igjen.

"Endelig ferdig!" sa Benjamin lettet etter at vi hadde gått rundt hele tomten til huset hans og klipt det meterhøye gresset. Både jeg og Benjamin la oss ned i gresset og pustet ut. Solen var uvanlig sterk her i Danmark i dag og det kjentes ut som at det var minst 30* grader her ute. "Så hvor bodde du før før du flyttet hit?" spurte jeg og så bort på Benjamin. "Jeg bodde i København, men foreldrene mine bestemte seg for å flytte hit for at jeg skulle få meg "frisk luft"." svarte Benjamin og ristet på hodet mens han lo en skikkelig søt latter som gjorde at jeg også begynte å le. Benjamin så bort på meg og smilte. "Så hvilken skole går du på egentlig? Kanskje jeg skal begynne på den samme?" "Jeg går på Canel ungdomsskole." sa jeg og smilte skjevt til han før jeg dro bort noe av det blonde håret mitt som hadde lagt seg som lim i ansiktet mitt. "Kult, jeg begynner der også! Kanskje vi kan ta følge en gang?" spurte Benjamin og så spørrende på meg mens han smilte skjevt. "Ja, kanskje det." svarte jeg han og smilte skjevt tilbake til han. 

"Jeg er hjemme!" hørte jeg mamma rope fra gangen og jeg så opp fra naturfagboken min for å se om hun kom inn i stuen eller gikk rett inn på kjøkkenet for å få seg noe å spise. denne gangen valgte hun faktisk å gå inn på stuen først, noe som er veldig sjeldent. "Jeg møtte på de nye naboene i stad, de virket veldig hyggelige." sa mamma lavt før hun satte seg ned i sofaen ved siden av meg. "Jeg vet, jeg møtte Benjamin når jeg gikk hjem fra skolen, jeg hjalp han med å klippe gresset." smilte jeg til henne før jeg fortsatte å lese i naturfagboken min. Vi skulle ha en "avgjørende" prøve på fredag, som telte 50% av karakteren min i naturfag dette året, så jeg ville være forbredt til prøven siden jeg trengte en bra karakter i et fag iallefall, så da måtte jeg lese. "Så koselig da! Er det noe på gang mellom dere eller?.." mamma så spørrende på meg mens hun smilte lurt. "Mamma! Jeg har bare kjent han i noen timer! Jeg vet ikke en gang om jeg vil være venn med han! Også antyder du noe sånt? Herregud mamma!" lo jeg og så dumt bort på henne mens jeg ristet på hodet. Mamma lo med meg og hun skjønte åpenbart at det hun hadde sagt var litt teit. Eller ikke bare litt  teit, men kjempe teit!

 

"ELIN!" ropte jeg høyt og løp mot henne med hendene mine strekt ut og et stort smil på munnen. Elin hadde vært i USA på ferie i en måned og jeg hadde ikke snakket med henne på 1 time, gjett om jeg savnet henne! Jeg hadde måttet holdt ut med Andrew i en hel måned og det er egentlig helt utrolig at jeg ikke hadde klikket enda. Andrew og jeg er bestevenner selfølgelig, men jeg liker på en måte best å være med Elin siden hun er ei jente som skjønner mye mer enn det Andrew gjør. Elin snudde seg raskt rundt og begynte å hyle da hun så meg. "Som jeg har savnet deg!" sukket Elin og la hendene sine rundt meg og trakk meg inn i en god klem. "Savnet deg også. En hel måned uten deg, det er utrolig at jeg enda lever!" lo jeg og klemte henne hardere inntil meg. "Samme her, men hvor er Andrew egentlig?" "Jeg er her!" hørte jeg Andrew rope bak meg og plutselig var det en annen person som var med i klemmingen. "Andrew!" ropte jeg og Elin samtidig og jeg kjente at jeg fortsatt var redd, den gutten vet hvordan han skal få til å skremme oss. Noe som irriterer meg til de grader noen ganger. 


Dette var da del 2!

Klarer vi 3 kommentarer på denne delen?

-Vår

You are different - del 1

 

"Det er på tide å våkne Sarah!" hørte jeg mamma rope fra gangen før lyden av de høyhelte skoene hennes som trippet ned trappen fylte hele huset vårt. jeg sukket før jeg åpnet opp øynene mine forsiktig. I dag var det nøyaktig 20 dager igjen til sommerferien. Og jeg kjente at jeg gledet meg noe sinnssykt! Dette året her har bare vært sykt stressende, masse vis av prøver, treninger og et irriterende ekorn som bor i treet ved siden av vinduet til soverommet mitt. Ja, og guttene på skolen da, men det er ikke akkurat nytt. 

 Jeg rullet meg over på den andre siden av sengen og tok tak i mobilen min som l på nattbordet. Klokken viste 07.30 så det var vel på tide å stå opp. Et lite sukk unnslapp leppene mine før jeg dro dynen sakte av meg og satte føttene ned på det kalde steingulvet. En ilende følese rant gjennom meg da føttene mine møtte det kalde steingulvet, det var kanskje sommmer ute, men her inne, var det fortsatt vinter. Jeg gikk mot vinduet til soverommet mitt og dro fra gardinene sånn at sollyset fikk komme inn i rommet. Det første jeg gjorde var å se bort på treet der ekornet bodde. Den holdt på å spise en liten kongle og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å si "Aw!". Etter å ha sett litt på ekornet flyttet jeg blikket mitt bort til huset på den andre siden av gaten som hadde stått tomt i evigheter. Gresset hadde blitt så høyt at det nådde vinduet i første etasje og malingen på muren hadde begynt å flasse av, det samme med malingen på gjerdet som rammet inn hele tomten. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor ingen kjøpte det, det var egentlig et veldig fint hus og var helt make de andre husene som var her i nabolaget. Jeg sukket før jeg snudde meg bort fra vinduet og gikk bort til skapet mitt. Jeg tok ut en enkel hvit topp og en blomstrete high-waist shorts før jeg lukket igjen skapet igjen og åpnet døren til rommet før jeg gikk ut og bort til badet. Mamma og jeg delte bad, vi var bare 2 stykker, så hvorfor ha flere egentlig? 

"Hei mamma!" sa jeg og smilte stort til henne da jeg kom gående inn på kjøkkenet med ryggesekken min på ryggen og avisen i den andre; mamma hadde lagt den igjen på do for en eller annen rar grunn. Mamma så opp på meg og smilte tilbake til meg, "Hei Sarah, så fin du var i dag da." "Takk." Jeg la avisen ned på bordet foran henne før jeg snudde meg og åpnet opp kjøleskapet for å finne meg noe å spise til frokost. "Det flytter forresten en familie inn i huset over gaten Sarah, de har en sønn på din alder." hørte jeg mamma si entusiastisk fra bordet med avisen foran hodet. Jeg så dumt ned på henne før jeg satte meg ned på stolen foran henne og ga henne fortsatt det dumme blikket. "Mamma. Det er en gutt, åså? Du vet jeg ikke.." "Jeg vet at du ikke dater Sarah. Men ikke la det med faren din ødelegge for deg. Du er utrolig vakker Sarah, tro meg, om jeg har vært en gutt hadde jeg nok bedt deg ut på flekken. Så ikke avvis denne gutten med en eneste gang." sukket hun og så på meg og smilte smalt før hun lukket igjen avisen og reiste seg opp fra stolen.

"Jeg vet ikke hva jeg skal være mest redd for her, at du sier at jeg er skikkelig snobbete og avviser gutter før jeg møter de. ELLER det faktum at du sa at du ville be meg ut hvis du hadde vært en gutt?" sa jeg og så opp på mamma med smale øyne før jeg drakk litt av appelsinjuicen min. "Jeg ville nok ha valgt det siste." Mamma trakk på skuldrene før hun snudde seg og kysset meg på hodet før hun gikk ut av kjøkkenet og ut i gangen. "Vi snakkes Sarah!" ropte hun før jeg hørte at døren ble smelt igjen og jeg var den eneste i huset. Jeg sukket før jeg drakk opp appelsinjuicen og tok tak i sekken min som jeg hadde hengt fra meg på stolen. "Da var det skolen da." sukket jeg før jeg slo av lyset til kjøkkenet og gikk ut i gangen for å ta på meg skoene før jeg gikk ut og ned mot bussholdeplassen for å ta bussen til skolen.

Mens jeg gikk nedover gaten så så jeg en stor flyttebil komme kjørende og jeg stoppet raskt. Den kjørte forbi meg og bak den så kom en liten, svart bil kjørende og jeg gjettet at det var familien som skulle flytte inn i huset over gaten. Jeg så ikke hvem som satt framme i bilen, men jeg så en gutt som satt i baksetet med noen beats på hodet. Gutten hadde kort, brunt hår som stod opp i alle mulige kanter og solbrun hud. Hvilken farge han hadde på øynene, eller hvor høy han var kunne jeg ikke se siden han satt jo inne i en bil. Plutselig så han bort på meg og øynene våre møttes i noen sekunder. Jeg kjente at jeg ble nervøs og stivnet fullstendig til. Et lite glis formet seg på leppene til gutten og det virket som at han var stolt over å få meg til å rødme. Jeg ristet på hodet før jeg gikk rakt videre, en ting var sikkert, og det var at denne gutten... Kom til å gå meg fullstendig på nervene. Det var iallefall det magen, ørene, øynene, nesen, tærne og hjernen min sa til meg. Og jeg hadde en liten følese på at alle de tingene i kroppen min som jeg nevnte, hadde rett.

"Halla Andrew!" sa jeg med en skikkelig guttestemme mens jeg gikk bort til han og smilte stort. "Neimen hei søta! Så fin du er i dag a'." svarte Andrew meg med skikkelig jentestemme og viftet med hendene mens det store hvite smilet hans var klistret på fjeset hans. "Takk." fniste jeg før jeg la hendene mine rundt han og ga han en klem, Andrew klemte meg tilbake og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å smile. Jeg kunne egentlig ha stått sånn og klemt Andrew til evig tid, men når folk begynte å plystre og rope "OOO", da var det nok for meg. Jeg trakk meg unna Andrew og så bort på de andre guttene med smale øyne som sa: pell-dere-bort-herifra-før-jeg-dreper-dere. De skjønte åpenbart tegninga siden de løp raskt når de møtte blikket mitt. Jeg snudde meg tilbake til Andrew og smilte stolt. Andrew stod og så sjokkert ned på meg mens han ristet svakt på hodet. "Jeg er glad i deg Sarah." sukket han før han la hånden sin over skulderen min og trakk meg inntil seg. Jeg fniste før jeg så opp på han. "Glad i deg også."


Dette var da første del av "You are different"! Hva synes dere om den så langt? Skriv gjerne i kommentarfeltet under ♥

Du kan fortsatt søke om å bli gjesteblogger, hvis du vil kan du også skrive i kommentarfeltet der, men jeg anbefaler helst for min og din egen del at du sender mail om du vil bli gjesteblogger ;)

-Vår 

Gjesteblogger søkes!

Hei dere!

Vel nå er det en stund siden jeg har hatt en gjesteblogger her på bloggen, men jeg synes det er på tide med en ny! Du må sende meg en mail på: vsf.blogg.no@hotmail.com eller vaar.folde@gmail.com, men jeg anbefaler den første siden det er den jeg har mest orden på, sånn at ikke noe annet forsvinner på den andre ;). Under her kommer reglene og jeg håper at iallefall 1 av dere vil starte å blogge for meg her.

  • Du må være 13 år eller mer.
  • Jeg må kunne stole på deg at du ikke bytter passord på bloggen. Skriv hvorfor jeg skal la deg blogge her på bloggen.
  • Har du blogget før? Isåfall hvor?
  • Hvilken historie har du tenkt til å skrive? Du kan skrive om enten: Isac Elliot, Benjamin Lasnier eller Justin Bieber / Jason McCann.
  • Skriv litt om deg selv og legg til en del av historien du har tenkt til å skrive her på blogggen.

Det var kriteriene for å bli gjesteblogger her på bloggen, og som sagt så håper jeg at så mange som mulig vil sende mail til meg; kanskje jeg velger flere enn bare 1?

-Vår

You are different - rolleliste + info om historien

 

Sarah McClain

Benjamin Lasnier

Andrew Prayson

Eline Triston


Sarah er ei  15 år gammel jente som bor i Danmark, hun har 2 bestevenner: Andrew og Eline. De 3 har vært bestevenner siden barnehagen og har vært det siden, ingenting har klart å skille dem. Når Sarah var 11 år så flyttet faren bort fra henne og moren, og siden det har hun ikke stolt på noen gutter, bortsett fra Andrew da, men det er en annen sak da. Men når en ny gutt flytter inn i nabohuset hennes, blir alt forandret. På en måte... Den nye gutten er litt av en plageånd og irriterer livet av henne, og når moren hennes og foreldrene hans bestemmer seg for å dra på campingtur sammen, 3 uker ute i ødemarken, blir alt plutselig mye, mye verre.

Det ble en Benjamin Lasnier historie, med Isac Elliot som Andrew da, haha! Første del vil komme enten i morgen eller neste onsdag siden jeg skal til LONDON!! 

Men ja, vi snakkes!

Hade!!

-Vår

 

Ny historie?...

Hei dere!

Siden jeg er ferdig med Everything is just completly har jeg tenkt til å starte på en ny historie. MEN jeg lurte på en ting. Skal den handle om Justin Bieber, Jason McCann, Isac Elliot eller Benjamin Lasnier??

Den som får mest kommentarer skriver jeg en historie om, så enkelt er det!

Jeg holder på med You make me crazy, men er ikke sikker på når det kommer en ny del for jeg vil helst bli ferdig med den før jeg poster noe, og jeg må jo holde bloggen oppe i mens.

Kommenter, så snakkes vi snart!

 

-Vår.

 

PS.

Jeg skal til London på Torsdag og blir der i 6 dager så det blir ikke noe blogging på de dagene der.

 

 

You make me crazy - del 16

"Bli med meg." sa Justin og så meg dypt inn i øynene. "Hva mener du?" spurte jeg og så forvirret bort på han. "Jeg mener, bli med meg til Canada. Du trenger ikke å flytte dit, men bli med og møt familien min." svarte han meg og jeg så at han mente det. "Men hva med min familie? De ville aldri ha latt meg fått blitt med deg til Canada, det vet jo til og med du." sukket jeg og ristet svakt på hodet. "Du vet ikke hva de svarer før du spør Angel." mumlet han og strøk hånden sin over kinnet mitt og tok bort noe av håret som hadde falt foran ansiktet mitt. "På en måte, så vet jeg det Justin. Det er foreldrene mine vi snakker om her, de har aldri ville latt meg bli med deg til Canada. Spesielt etter at de fant ut det om fortiden din." sa jeg alvorlig, men hvisket den siste delen. Jeg hørte at Justin sukket før han snudde seg rundt og gikk inn på den lille stuen de hadde her i leiligheten. "Mamma!" ropte han høyt og forsvant. Hva gjorde han nå?

"Jeg mener fortsatt at dette er en dårlig ide." mumlet jeg mens jeg satt i bilen til Justin og så på det store murhuset hvor jeg bodde. "Vel jeg mener at dette er en god ide', så slutt og sutter og heller gå inn den døra, og gjør som vi har planlagt. Okei?" sa Justin en smule irritert før han la hånden sin på låret mitt og så meg inn i øynene. "Men hvordan kommer de til å reagere når de finner ut at jeg er i Canada, sammen med deg?!" sukket jeg og så irritert bort på han før jeg snudde hodet mitt mot huset mitt der jeg bodde. "De kommer til å klikke, det er sånn de reagerer." fniste Justin før han fjernet hånden sin fra låret mitt og la heller hendene sine på rattet. Jeg sukket irritert før jeg snudde hodet mitt mot han, "Du syns dette er morsomt, ikke sant?" Spurte jeg og skulte bort på Justin som satt og trommet med fingrene på glassruten og plystret uskyldig. Justin snudde hodet sitt mot meg mens han gliste. "For å være ærlig, ja. Jeg synes dette er morsomt." Fniste han, igjen, før han slikket seg om leppene og så meg inn i øynene. Jeg sukket før jeg strakte forsiktig på halsen og kysset han mykt på leppene. "Vel det syns ikke jeg." Hvisket jeg til han og blunket med det ene øyet før jeg tok av meg setebeltet og åpnet opp døren til bilen til Justin. Justin tok et grep om hånden min og jeg snudde meg forsiktig rundt og så på han. "Jeg er glad i deg." Mumlet han før han kysset meg på leppene. Jeg så på han og smilte svakt. "Glad i deg også." Smilte jeg før jeg gikk ut av bilen og lukket igjen døren bak meg. Jeg er glad i deg Justin, og det er derfor jeg lar deg gå.


Juni året etter:

"Canada."
"Ja, Canada."
"Vi skal flytte til Canada."
"Jepp, rettere sagt Stratford i Ontario."
"Men mamma! Jeg kan ikke flytte til Canada! Livet mitt er her i Chicago, ikke bondelandet Canada." Sa jeg surt og så drepende bort på mamma før jeg dro en hånd gjennom håret og la hendene i kryss. "Jenta mi, jeg vet at det med Justin har vært veldig tøft for deg. Men du må ikke la den gutten ødelegge for deg! Jeg tror at å flytte til Canada vil hjelpe deg med å glemme den fyren. Er du ikke enig?" Mamma la hendene sine på skuldrene mine mens hun så meg inn i øynene og smilte svakt. Jeg sukket og så ned i gulvet før jeg flyttet blikket mitt mitt tilbake til moren min, "Du har vel rett." Sukket jeg og smilte svakt til henne før jeg la hendene mine rundt henne og ga henne en klem. "Men hva med Nick? Har du snakket med han om dette?" Spurte jeg og så opp på henne med et spørrende blikk. "Selfølgelig har jeg snakket med han Angel. Og det var greit for han." Smilte hun før hun ga meg enda en klem. Hm... Pussig. Nick visste jo at Justin kom fra Canada og at han bodde der nå. Rart at han syntes det var greit at vi skulle flytte dit...

Vi satt nå på flyet til Canada. Mamma og pappa kjørte bilen vår, så det var meg og Nick som satt på flyet, og en hel haug av andre folk også da. Jeg så ut av vinduet og ut på skyene. Det var veldig avslappende å sitte på flyet og bare titte ut av vinduet.Jeg sukket før jeg flyttet blikket mitt bort til Nick som satt med mobilen i hendene sine og var helt oppslukt av et spill som jeg ikke registrerte hva handlet om. "Nick?" hvisket jeg og dyttet han litt i skulderen. Nick sukket før han slo av mobilen sin og snudde hodet sitt mot meg sånn at han så meg inn i øynene. "Hva er det Angel." gjespet han og strakk litt på seg. "Hva synes du egentlig om at vi skal flytte til Canada?" spurte jeg og så spørrende bort på han mens jeg trakk litt på øyenbrynene siden jeg var veldig trøtt og hadde vanskeligheter med å holde øynene åpne. Nick sukket og ristet litt på hodet, "Jeg liker det egentlig ikke Angel, men jeg ble med på det på grunn av deg. Det er bra for deg å komme deg bort fra Chicago." svarte han meg og gjespet høyt, igjen. Han var nok like trøtt som meg! "Men hva om Justin bor i Stratford da Nick, jeg mener, det er ikke umulig akkurat." sukket jeg og la hodet mitt på skulderen til Nick. Nick la hånden sin godt rundt meg før han kysset meg på pannen og strøk den ene hånden oppover armen min. "Sjansen for at Justin bor i Stratford er veldig liten Angel, men hvis han bor der, kan du være 100% sikker på at jeg beskytter deg." mumlet han inn i håret mitt før han kysset meg enda en gang på hodet. "Jeg er glad i deg." sa jeg lavt før jeg lukket igjen øynene mine og la meg godt til rette i armkroken til Nick. "Glad i deg også."


3 kommentarer for neste del

-Vår

Everything is just completly - del 15 - siste del

Jeg ringte på døren til huset til Justin og trippet nervøst med den ene foten. Hva jeg skulle si til Justin egentlig, visste jeg ikke. Men jeg måtte si unnskyld for at jeg ikke trodde på han. Døren åpnet seg og Justin kom til syne. "Silje?" Justin så forundret ned på meg mens han svelgte hardt. "Jeg.." Jeg klarte ikke å si noe mer før jeg la hendene mine rundt Justin og klemte han inntil meg mens tårene trillet som en foss nedover kinnene mine. "Han kysset en annen jente." gråt jeg og gravde hodet mitt inn i brystet til Justin. Hendene til Justin ble lagt rundt meg og han strøk meg oppover på ryggen for trøste meg. "Shh. Det går bra Silje." mumlet Justin og la hodet sitt på mitt mens han vugget meg sakte side til side. "Han kysset Gabriella." "Alt kommer til å ordne seg Silje."

"Hva mente du med den sangen egentlig Justin?" snufset jeg og tørket bort en av tårene fra kinnet mitt mens vi satt i stuen hans. Justin sukket før han satte seg nærmere meg og så meg inn i øynene. "Jeg liker deg Silje, mer enn en venn altså. Jeg har vært forelsket i deg siden den dagen vi møttes, men jeg har ikke sagt noe på grunn av at jeg var sammen med Selena og du fikk jo føleser for Matt." sukket Justin. "Så skjedde den lille krangelen mellom meg og Thomas på bowlingen. Og jeg skulle egentlig si til deg hva jeg følte for deg den dagen vi var i platestudioet, men så kom Selena og ødela alt." Justin fortsatte å se meg inn i øynene og jeg stirret tilbake på han. Justin lente seg forsiktig framover mot meg mens jeg satt bom fast i sofaen. Hadde Justin tenkt til å... Jeg kom ikke lenger med tankene mine før noen myke lepper sakte la seg oppå mine. Den ene hånden til Justin la seg forsiktig på kinnet mitt mens han kysset meg. Jeg kjente en rar kribling i magen under kysset, det var selfølgelig sommerfugler som vi mennesker kaller det. Justin trakk seg forsiktig bort fra meg mens hånden hans fortsatt lå på kinnet mitt. 

"Jeg tror jeg liker deg også Justin." sa jeg lavt og så han inn i øynene mens jeg svelget hardt. Et lite smil formet seg om leppene til Justin før han lente seg ned mot meg og kysset meg igjen. Når han trakk seg unna meg så sa vi begge to på likt: "Everything is just completly."


Dette er faktisk den siste delen av Everything is just completly.  Den ble kortere enn det jeg hadde sett for meg, men jeg ville ikke fortsette mer på den siden jeg følte at det var perfekt å bare avslutte historien sånn. Hva som skjer videre med Silje og Justin får dere tenke dere til selv, men jeg tror at de begge blir veldig lykkelige.

-Vår

Everything is just completly - del 14 - nest siste del

Jeg gikk sakte opp trappen til andreetasjen i huset og inn på rommet mitt. Jeg lukket igjen døren bak meg før jeg la fra meg vesken og tok den hvite Ipoden som Justin ga til meg, ut av lommen, og gikk bort til sengen og satte meg ned i den. En liten stund satt jeg og vurderte om jeg skulle høre på sangen eller ikke, men etter en stund med tenking bestemte jeg meg for å ta sjansen. Jeg tok tak i headsetet mitt og satte det på hodet og tok ledingen inn i Ipoden før jeg skrudde den på og trykte på play.

"Hei Silje, vel nå hører du vel på det jeg sier til deg. Jeg vil bare si unnskyld for det med Matt og at du føler at jeg ikke er glad for at du er lykkelig. Men jeg snakker sant om det med Matt, jeg har ikke sagt de tingene om han hvis det ikke har vært 100% sant Silje. Det tror jeg at du innerst inne vet. Men over til unnskyldningen. Jeg er utrolig lei meg for det jeg har sagt og jeg har skrevet en sang til deg om de tingene jeg ikke har klart å si til deg. Du kommer nok til å bli litt sur på meg, men det får bare gå nå. Jeg skal slutte å snakke, her kommer sangen. Den er ikke akkurat ny, men det beskriver veldig mye av det jeg føler."

Melodien til "That should be me" begynte å spille og jeg kjente at hjertet mitt hoppet over et slag. Hva, likte Justin meg? Nei, han er sammen med Selena, han kan umulig være forelsket i meg! Jeg mener, for 2 måneder siden klarte vi så vidt å se på hverandre, vi kranglet en del og ja. Det var umulig. Jeg tok raskt av meg headsetet og så ned på Ipoden mens tårene begynte å samle seg opp i øynene mine. Han kunne virkelig ikke mene det, han måtte tulle med meg nå! Jeg måtte gjøre noe. Jeg må... Snakke med Selena.

Jeg satt på Starbucks og kjente at jeg var sykt nervøs. Dette var en av mine dårligste planer noensinne, men jeg hadde ikke noe valg. Døren ble åpnet og inn kom ingen andre enn Selena. Hun hadde på seg en enkel svart bukse, en hvit bluse og noen store solbriller mens det lange håret hennes hang løst. Hun fikk øye på meg og gikk bort til meg. Hun satte seg ned på stolen foran meg og så på meg. "Hva var det du ville snakke om?" spurte hun meg og tok av seg solbrillene sine og øynene hennes møtte mine. Men de var ikke de samme som den dagen jeg møtte henne i platestudioet, de var røde og hovne som om hun hadde grått i timevis. "Justin." var det eneste jeg fikk fram og slikket meg om leppene mens jeg kjente at tårene samlet seg opp i øynene mine. "Har han gjort noe mot deg også?" spurte Selena og så spørrende på meg før hun tok en hånd og tørket bort en tåre som hadde rent nedover kinnet hennes. "Han forvirrer meg. Han ga meg denne Ipoden hvor han sa noen ord som ikke ga noen mening og lagt til sangen "That should be me". Jeg vet ikke hva han mener, jeg mener du og han er jo sammen." svarte jeg henne og slikket meg om leppene og knep igjen øynene for å unngå at tårene skulle begynne å renne. Jeg hørte at Selena sukket før hun la hendene sine oppe på mine, "Justin gjorde det slutt med meg i dag Silje. Han liker deg, ikke meg." sa hun og klemte litt ekstra til mens hun prøvde å presse fram et smil, men det var lett å se at hun helst ville gråte. "Men, jeg har en kjæreste og jeg føler ikke akkurat noe spesielt for Justin. Han er vennen min, ikke noe mer enn det." sukket jeg og ristet svakt på hodet. "Du er sammen med Matt ikke sant?" sa hun og jeg kunne høre på stemmen hennes at hun hadde lyst til å le.

"Ja, jeg er sammen med Matt, hvorfor er det så morsomt?" Selena bet seg i leppa og ristet på hodet. "Han er en jævla player Silje. Tro meg, jeg har gått på Belmont, Matt har alltid vært sånn. Han ser muligens søt og uskyldig ut, men tro meg. Det er han ikke." sa hun og trakk på skuldrene. Jeg sukket før jeg dro en hånd gjennom håret og ristet svakt på hodet. "Så det betyr at alt Justin har sagt om Matt de siste månedene, har vært sant?" Selena nikket på hodet mens hun smilte skjevt. "Beklager Silje, men det er sant." sa hun trøstende fø hun reiste seg opp fra stolen hun satt på og gikk bort til meg før hun ga meg en klem. "Jeg må gå nå Silje, men lov meg en ting. Snakk med Justin, du kommer ikke til å angre." sa hun og smilte til meg før hun tok tak i solbrillene sine og tok de på seg før hun gikk ut av cafeen. Jeg sukket. Hun hadde vel rett, jeg måtte snakke med Justin. Men først måtte jeg ta meg en prat med Matt for å finne ut om det Justin og Selena sier om han faktisk er sant.

 Jeg ringte på døren til huset der Matt bodde. Døren åpnet seg og personen som åpnet døren var moren til Matt. "Hei Ms. Epionosa. Er Matt hjemme?" spurte jeg og smilte til henne. "Ja han er oppe på rommet sitt bare kom inn du." svarte hun meg og smile tilbake. Jeg gikk rett innpå rommet til Matt uten å banke på, men det skulle jeg tydeligvis ikke ha gjort. Synet av det som møtte meg når jeg kom gående inn på rommet hans knuste meg innvending. Han lå i sengen med ei jente over seg og hadde en heftig klinerunde. "Jeg skulle aldri ha stolt på deg Matt!" ropte jeg og kjente at tårene begynte å renne nedover kinnene mine. Matt dyttet jenten over seg bort fra seg selv og så forskrekket bort på meg som stod i døråpningen til rommet hans og gråt. "Silje.." Jenta som Matt hadde klinet med snudde seg og når jeg så ansiktet hennes gle munnen min automatisk opp. Det var faen meg Gabriella! Jeg så stygt bort på Matt før jeg rev av meg smykket han hadde gitt meg og kastet det til han. "Dere... Jeg kommer aldri til å tilgi noen av dere." hulket jeg før jeg snudde meg og løp ut av rommet til Matt, ned trappen og ut av huset hans. "Silje, hva er det?" hørte jeg moren til Matt rope bak meg, men jeg ignorerte henne. At jeg kunne være så dum, hvorfor hørte jeg ikke på Justin?

image


3 kommentarer for siste del av Everything is just completly !

-Vår

info.

Hei dere!

Jeg ville bare si at hvis det kommer 3 kommentarer på del 13 av Everything is Just completly kommer det til å komme 2 deler til i dag, men bare hvis dere er flinke til å kommentere!

Mvh. Vår

Everything is just completly - del 13

Justin stoppet bilen sin utenfor huset der jeg bodde. Han tok nøklene ut av tenningen og skrudde av bilen helt. Jeg hørte at han sukket før han snudde seg mot meg, "Silje, ikke vær sur på meg da." mumlet han og så bedende bort på meg. "Silje." "Justin, jeg er sur på deg. Du har alltid rakket ned på Matt, Justin og jeg er dritt lei av det! Når du har noe fint å si om Matt, da kan du snakke til meg igjen." sa jeg surt før jeg dro av meg setebeltet og masjerte ut av bilen hans. Jeg gikk raskt opp mot huset og skulle akkurat til å åpne døren for å gå inn, men jeg ble raskt snudd rundt av Justin. Jeg la hendene i kryss før jeg så opp på han. "Hva?" "Silje, tror du jeg sier det om Matt for å gjøre deg trist? Jeg sier det for at jeg vil beskytte deg og jeg vil ikke se at du blir såret." sa Justin og så meg inn i øynene før han la hendene sine på skuldrene mine. "Vel det er ikke Matt som sårer meg her Justin." sukket jeg før la hendene mine på hendene hans, "Det er deg." avsluttet jeg før jeg tok de bort og snudde meg og gikk inn i huset. "Silje!" hørte jeg fra utsiden, men jeg ignorerte han. 

Mandag:

Jeg gikk ut av huset for første gang på 2 dager. Jeg måtte jo ut siden det var skole i dag, men hle det for en krangel en gang! Han sa noe om Matt og jeg ble sur på han. Så er det en krangel egentlig? Jeg er litt usikker på akkurat det, men poenget mitt er... Jeg har egentlig ikke noe poeng når jeg tenker meg om, jevis det ikke hadde vært skole hadde jeg nok blitt værende hjemme. Sånn egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg føler meg så nedenfor bare over å ha kranglet med Justin. Eller, jeg kan ikke kalle det en krangel, jeg er i grunnen bare sur på Justin .Jeg sukket før jeg så opp igjen og begynte å gå mot bussholdeplassen. Jeg tror det er første gang jeg har tatt bussen mens jeg har vært her i LA, men siden jeg og Justin krangler har jeg ikke noen til å kjøre meg. Ja, Justin var vel på en måte min lille private sjåfør, så det blir spennende å se hvordan jeg skal klare meg uten Just... "Slutt og tenk på han Silje." sa jeg lavt til meg selv og bitchslapet meg selv før jeg gikk bort til bussholdeplassen hvor de andre som ikke hadde bil, som meg, ventet på bussen. Jeg sukket før jeg tok opp mobilen min fra vesken min og sjekket om det hadde skjedd noe nytt. Bortsett fra noen uviktige meldinger fra Justin og noen tapte anrop, var den ingenting som hadde skjedd.

"Hei jenta mi." Noen sterke hender ble lagt rundt midjen min og jeg kjente noen svake kyss i nakken min. Jeg fniste lavt før jeg la hendene mine oppå hendene til Matt og bet meg svakt i leppa, "Hei Matt." mumlet jeg og kjente at jeg rødmet så mye at kinnene mine var nok rødere enn tomater. "Du har ikke svart på noen av meldingene mine denne helgen Silje, hva er det som har hendt?" spurte Matt og fjernet hendene sine fra midjen min før han snudde meg rundt og så meg alvorlig inn i øynene. "Jeg kranglet bare litt med Justin." sukket jeg før jeg slikket meg om leppene og så ned i bakken. Jeg hørte at Matt sukket og så godt som jeg kjente han var han veldig sur på Justin akkurat nå. "Matt. Hør, jeg og Justin klarer å ordne dette selv så plis, ikke gjør noe dumt." fortsatte jeg og la den ene hånden min oppe på brystet hans mens jeg flyttet blikket mitt opp mot ansiktet hans igjen og så han inn i øynene. Matt sukket før han smilte til meg og kysset meg på pannen. "Jeg skal ikke gjøre noe mot han Silje." mumlet han før han kysset meg svakt på leppene. Matt trakk seg unna meg før han gikk bort til noen av guttene som spilte på fotballaget, "Snakkes Silje." blunket han til meg før han snudde seg og gikk sammen med fotballguttene nedover gangen. Av og til lurer jeg på hvordan han er når han ikke er med meg.. Jeg kastet den tanken fra meg før jeg tok ut de bøkene jeg trengte til første time og lukket igjen skapet.

"Og det beviser at." "Silje." Justin pirket meg forsiktig på den øvre delen av armen min. Jeg ignorerte han og prøvde å følge med på hva naturfaglæreren vår sa, men det var litt vanskelig når Justin sa navnet mitt hvert tiende sekund. "Silje." "Stopp Justin, jeg prøver å følge med i timen." hvisket jeg irritert til han og ga han et advarende blikk før jeg flyttet blikket mitt tilbake til tavlen. For å være ærlig, det læreren vår snakket om var gørr kjedelig. Men, det var bedre å høre på det tullet han bablet om enn det Justin prøvde å si til meg. Jeg så at Justin skrev ned noe i boken sin og jeg pustet ut. 3. 2. 1. 0.  Og plutselig lå en lapp rett foran meg. Jeg ignorerte den og så heller på læreren vår som hadde begynt å tegne et eller annet på tavlen, noe som IKKE hadde noe med undervisningen å gjøre.

Det ringte endelig ut til friminutt og jeg pakket raskt sammen sakene mine og nærmest løp ut av klasserommet før Justin rakk å si noe til meg. Jeg gikk bort til skapet mitt og låste det opp før jeg la inn naturfagbøkene og byttet de ut med mattebøkene før jeg smalt igjen døren til skapet og gikk unna før Justin rakk å komme til stede. Men jeg var for sen, siden rett foran meg stod Justin som et skjold og nektet meg i å gå forbi. "Flytt deg Justin." spyttet jeg og gikk et steg nærmere han for å komme meg forbi, men Justin var rask og gikk foran meg igjen. Jeg så surt opp på han og gikk til den andre siden, men han fulgte etter meg og et lite glis formet seg på leppene hans da han forsto at jeg ikke kunne komme meg forbi han og måtte høre på det han ville si til meg. "Si det Justin, jeg kommer meg ikke forbi uansett." sa jeg og la hendene i kryss mens jeg så opp på han og kjente at jeg rødmet svakt men prøvde å ignorere det, men gliset til Justin ble bare større da han så at jeg rødmet. "Silje, jeg kan ikke si det. Men sangen som jeg har skrevet kan muligens forklare det." mumlet han og tok opp en Ipod fra bukselommen sin og ga den til meg, "Hør på den når du kommer hjem og la ingen andre høre den." blunket han til meg før han la den hvite Ipoden i hendene mine og gikk unna meg. Jeg så ned på Ipoden jeg holdt i hendene og snudde meg for å se etter han, men Justin hadde forsvunnet. Jeg sukket før jeg slikket meg om leppene og la Ipoden i vesken min.


3 kommentarer for neste del

-Vår

Everything is just completly - del 12

2 måneder senere (Oktober):

"Silje dette er Scooter. Scooter, dette er Silje." smilte Justin og la hånden sin på korsryggen min mens den andre hånden pekte på en høy mann som stod litt lengre ned i korridoren til platestudioet der Justin spilte inn musikken sin her i Los Angeles. "Hyggelig å endelig få møte deg Silje." sa Scooter og rakte meg hånden sin mens han smilte et stort, hvitt smil. "Hyggelig å få møte deg også." smile jeg tilbake til han og ristet litt i hånden hans. "Så det er her du spiller inn sangene dine?" spurte jeg og så på Justin med et spørrende blikk mens han viste meg rundt i studioet. "Jepp. Akkurat nå holder jeg på med et jule album som skal hete Under the misteltoe. Men det kan du ikke fortelle videre siden det er hemmelig enda." sa han og blunket til meg før han åpnet opp en dør som førte inn til det rommet hvor han spilte inn selve musikken. "Det skal forbli hemmelig." sa jeg og blunket til Justin før jeg satte meg ned i en sofa som var der inne. "Justin du har..." lengre kom ikke Scooter før døren ble slått opp og inn kom ei jente med langt brunt hår som slang seg rundt halsen til Justin. "Selena, åh som jeg har savnet deg!" lo Justin og la hendene sine rundt henne. "Jeg vet!" svarte hun han og lo før hun trakk seg unna Justin og kysset han på munnen. 

"Selena, jeg vil at du skal hilse på Silje." sa Justin og smilte før han hintet til meg som satt i sofaen og så rart på de. Selena snudde seg og når hun så at jeg satt i sofaen ble et lite falskt smil limt fast på leppene hennes. "Hun som du har hengt sammen med sånn ca hver dag de siste månedene." sa hun med sammenbitte tenner og en lys pipete stemme som lignet på stemmen til ei jente som jeg kjente i Norge. Den jenta var 5 ikke 19. "Det er vel meg ja, hyggelig og få møte deg Selena." sa jeg og smilte til henne før jeg reiste meg opp fra sofaen jeg satt i og gikk bort til henne og rakte frem hånden min til henne mens jeg smilte nervøst. Hun smilte falskt tilbake før hun tok tak i den og ristet den svakt, "Hyggelig å møte deg også." svarte hun meg før hun gikk unna meg og satte seg ned i sofaen der jeg akkurat hadde sittet. "Hva var det der?" mimet jeg til Justin og ga han et forvirret blikk. "Jeg vet ikke." mimet han tilbake før han snudde seg og gikk inn i lydboksen.

"Så, hvor lenge har du og Justin vært venner?" spurte Selena og så bort på meg med et tomt uttrykk i ansiktet. "Sånn ca 2 måneder." svarte jeg henne og smilte skjevt før jeg sukket og så bort på Justin som stod inn i lydboksen og spilte inn en sang som het "All i want is you". Det var lett å se på han at når han stod og sang, var det noe som skjedde med gutten. Han be så rolig og avslappet at det nesten var helt utrolig, kanskje det var fordi han sang julesanger... Men det jeg mener er at han er 100% seg selv når han synger. "Hva er det du ser på?" spurte Selena frekt og jeg kom ut av min lille Justin Bieber boble. Jeg sukket før jeg snudde hodet mitt mot henne og smilte falskt. "Jeg ser på en isbjørn som danser tango med et esel. Nei, jeg ser på Justin som synger, noe problem med det?" svarte jeg henne og så på henne med hevde øyenbryn før jeg himlet svakt med øynene. "Ja jeg har et problem med det. Han er min kjæreste, ikke din. Så slutt å se på han på den måten der." sa hun lavt og ga meg et truende blikk før hun tok opp mobilen sin og begynte med et eller annet der. Jeg sukket og kjente at jeg hadde lyst til å si noe stygt tilbake til henne, men så kom jeg på at det ikke var så lurt siden Justin hadde fått lært seg alle banne ordene på norsk så ja. Dessuten så er Selena kjæresten hans, og han hadde nok ikke blitt så glad hvis jeg sa noen stygge ord til henne. Selv om hun fortjente det nå, etter min mening.

"Hvorfor er du sammen med Selena egentlig?" spurte jeg og så bort på Justin mens vi satt i bilen hans og kjørte hjemover fra platestudioet. Justin snudde hodet sitt mot meg og ga meg et fornærmet uttrykk. "Den samme grunnen som at du er sammen med Matt, jeg er forelsket i henne. Og jeg lurer på det samme med Matt." svarte han meg og slikket seg om leppene før han fokuserte på veien igjen. Jeg sukket før jeg himlet med øynene og så bort fra Justin; så vi har kommet oss innpå den samtalen der igjen. "Justin, du og Selena er et søtt par, men.." "Men hva?" Justin så på meg med hevde øyenbryn før han flyttet blikket sitt raskt tilbake til veien igjen. "Hun er så, frekk. Jeg satt bare og så på deg mens du spilte inn "All i want is you", og hun ble sur på meg." sa jeg og la hånden bak hodet mitt mens jeg så på stranden som var på den siden av veien jeg satt mot. Jeg hørte at Justin sukket, "Jeg er enig i at Selena kan være litt, slem. Men hun er ikke like ille som Matt, Silje! Det er nesten helt utrolig at du er forelsket i han, du kan finne så mye bedre gutter enn det kreket der." sa Justin, men mumlet den siste delen siden han ville tydeligvis ikke at jeg ikke skulle høre det. Men Justin, tro på meg, jeg hørte det der like godt som som om du hadde ropt det ut høyt.

"Vel takk for at du ikke er glad for at jeg er lykkelig Justin." sukket jeg før jeg lukket igjen øynene og la hodet mitt mot vindusruten. "Silje, jeg mente det ikke sånn. Plis ikke vær sint på meg." sa Justin stresset, og om han hadde kunnet, hadde han nok stoppet bilen. Men siden vi var midt i trafikken i Los Angeles kunne han ikke stoppe, noe som jeg var veldig glad for akkurat nå.


Jeg hadde lovet dere en del i dag!

3+ kommentarer for neste del (nå mener jeg det også!)

-Vår

 

Everything is just completly - del 11

"Kanskje hun ikke har sagt noe fordi hun har bodd på Hawaii de siste årene? Hun flyttet tilbake til Los Angeles kort tid før du og Thomas begynte på Belmont." sa Justin og så på meg med hevde øyenbryn. "Men hvorfor bryr du deg egentlig? Jeg mener, hvorfor advarer du meg mot Matt egentlig?" spurte jeg og så forvirret bort på han før jeg dro en hånd gjennom håret og så bort mot Matt som stod og snakket med noen gutter fra fotballaget. Pussig, visste ikke at de pleide å bowle. Eller at Matt var så god venn med de, jeg har aldri sett de på skolen sammen. "Jeg advarer deg fordi jeg vil ikke at han dritten der skal såre deg Silje. Du må stole på meg." svarte Justin meg og tok tak i hånden min mens han ga meg et alvorlig blikk. Jeg så ned på hånden hans før jeg flyttet blikket mitt opp mot han igjen. "Som om du bryr deg Justin. Jeg er trossalt bare ei jente i livet ditt Justin." sa jeg surt før jeg reiste meg opp fra stolen min og gikk mot jentedoen.

"Silje er du der?" hørte jeg Gabriella rope fra utsiden av avlukket etter fulgt av noen høye bank på døren. "Jeg er her." svarte jeg henne og snufset før jeg tørket bort tårene som hadde trillet nedover kinnene mine og låste opp døren til avlukket. Gabriella kom gående inn og satte seg på huk foran meg. "Hva var det som skjedde Silje?" spurte Gabriella og strøk meg på låret mens hun så trist opp på meg. Jeg snufset før jeg tok hendene mine bort fra ansiktet mitt og så ned på henne. "Alle hat kommentarene... Jeg klarer det ikke Gabi! Jeg vet at jeg ikke skal bry meg om de, men.." Jeg klarte ikke å fortsatte før tårene begynte å rinne igjen. "Å Silje.." mumlet Gabriella før hun la hendene sine rundt meg og ga meg en god, beskyttende klem. Jeg la hendene mine raskt rundt henne og fortsatte å la tårene trille. "Silje..." mumlet hun og strøk meg oppover ryggen mens hun vugget meg sakte side til side. 

//Bare at det er Silje og Gabriella - ignorer teksten//¨

"Skal vi gå til de andre Silje?" spurte Gabriella en stund etter en lang periode med gråting og klemming. "Ja, jeg må bare fikse litt på sminken først." svarte jeg henne og snufset før jeg smilte skjevt til henne og reiste meg opp fra dosetet. Jeg gikk forbi Gabriella og bort til en av vaskene før jeg så meg i speilet. Synet av det som stod foran meg gjorde sånn at jeg bare hadde lyst til å hyle høyt og hoppe bakover; jeg så grusom ut. "Vel, akkurat i disse situasjoner er jeg glad for at det finnes sminke." mumlet jeg til meg selv før jeg tok sminkepungen min ut fra vesken og åpnet den før jeg begynte å sminke meg.

Justin's pov:

"Hva faen var det du gjorde mot søsteren min Bieber? Høh?!" spyttet Thomas og dyttet meg i brystet mens han ga meg det blikket. "Jeg bare advarte henne mot det kreket der borte. Ikke noe mer." svarte jeg han og dyttet han like hardt tilbake før jeg så stygt bort på Matt som bare stod der og gliste ekkelt til meg. Jeg knurret lavt og så stygt bort på han før jeg flyttet blikket mitt tilbake til Thomas igjen. "Thomas, jeg lover deg at jeg ikke gjorde eller så noe til Silje for å såre henne." sa jeg lavt og hadde hendene i været mens jeg svelgte hardt. Thomas slikket seg om leppene og ristet på hodet før han så på meg igjen. "Det er din feil at hun får tusenvis av hatkommentarer hver eneste dag Justin. Men det vet nok ikke du, siden du har vært alt for opptatt med den superviktige karrieren din!" glefset Thomas til meg før han gikk noen steg nærmere meg og slo meg i kjeven sånn at jeg mistet balansen og falt ned på det harde tregulvet. Smerten i kjeven var helt utholdelig, men jeg visste at den ikke var brukket. Folk hadde begynt å samle seg rundt oss, og enkelte hadde tatt opp mobilene sine for å filme. Jeg knurret lavt for meg selv før jeg reiste meg opp fra gulvet og masjerte bort til Thomas. "Thomas jeg vil virkelig ikke sloss mot deg." sa jeg rolig og la hånden min på skulderen hans og så han inn i øynene med et alvorlig uttrykk i ansiktet. "Er det fordi du er redd for at paparazziene skal ta noen få bilder av deg?" spurte Thomas og lagde babylyder med munnen og en stor furteleppe som minnet meg om botox leppene til en av lærerne jeg hadde mens jeg bodde i Cananda før jeg ble berømt. At hun orket å gjøre noe sånt mot seg selv... Tipper at baken til et esel er penere enn fjeset hennes nå... Når jeg tenker meg om, er det jo snart bursdagen til Frøken Reed. Jeg lovte henne å synge på bursdagen hennes sist gang jeg var i Canada. Vel nå vet jeg hva jeg skal gjøre når jeg kommer meg hjem; få piloten min til å fly meg til Canada.

"Jeg er ikke redd for det Thomas. Jeg vil bare ikke at du skal få et dårlig rykte på deg." sa jeg med sammenbitte tenner, men hvisket den siste delen sånn at det bare var Thomas som hørte det. Thomas lo en falsk latter før han dyttet meg igjen. "Hvem bryr seg uansett Justin? Du bryr deg jo ikke akkurat om at Silje får hatkommentarer på Twitter, Instagram og ja, over alt!" "Nå holder det dere!" hørte jeg en høy jente stemme rope og plutselig var det noen som stod mellom meg og Thomas. Jeg så ned, og der stod Silje.

// Ignorer teksten//

Silje's pov:

"Dere to må stoppe med en gang!" sa jeg surt til Thomas og Justin og ga begge to et advarende blikk. "Men han.." prøvde Thomas seg på, men jeg avbrøt han. "Hold tåta Thomas! Jeg vet godt at du dro til Justin så ikke si noe som kan gjøre at jeg har lyst til å slå til deg også." sa jeg og så surt på han mens jeg la hånden min på brystet hans og dyttet han unna. Jeg snudde meg mot Justin og så opp på han mens jeg la hendene i kryss. "Så, har du ikke noe å si til meg?" spurte jeg og la hodet på skakke mens jeg så spørrende opp på han. "Jo takk for at du fikk Thomas til å roe seg. Og unnskyld for at jeg ikke tok det med hat kommentarene seriøst. kan du tilgi meg?" sa Justin lavt og så ned på meg mens han smilte skjevt. "Selfølgelig. Bare hvis du gir den signerte platen tilbake til meg." smilte jeg før jeg la hendene mine rundt han og klemte han inntil meg. "Den skal du få!" lo Justin og la hendene sine rundt meg.


3 kommentarer for neste del

Neste del kommer på fredag! -Vår

Hei dere!

Vel det kommer ikke noen deler denne uken her siden jeg skal dra på hytta sammen med besteforeldrene mine og har da ikke mulighet til å blogge siden jeg er dataløs og alle delene på historiene mine ligger der.

Håper det går greit så snakkes vi på fredag!

-Vår

Everything is just completly - del 10

Noen dager senere:

Jeg satte meg ned på plassen min i Naturfagklasserommet. Jeg tror ikke jeg hadde vært så nervøs på lenge! Justin hadde jeg ikke vekslet et eneste ord med siden den dagen han fortalte meg at vi ikke kunne være venner og bla bla bla. Skulle ikke forundre meg om jeg begynte å grine midt inn i timen heller for å si det sånn... Akkurat i det det ringte inn, kom Justin gående inn døren. Med ny klipp. Han snakket faktisk sant, han skulle faktisk kvitte seg med bieber sveisen! Et lite gisp kom fra mange av jentene i klassen og flere begynte å hviske til hverandre når de så han. Jeg sukket før jeg åpnet opp naturfagboken min på den siden vi holdt på med forrige gang og begynte å lese gjennom flere ganger, selv om jeg allerede kunne alt sammen utenat. Jeg kunne se i side synet at Justin satte seg ned og jeg svelget hardt. Jeg kunne høre pusten hans gå sakte inn og ut, og fingrene hans som trommet ned i trepulten. "Ser ut som at læreren vår er sen..." mumlet Justin og jeg kunne se at han smilte skjevt til seg selv. Jeg svarte han ikke, men bare fortsatte å lese. "Silje." sa Justin og vinket med den ene hånden foran ansiktet mitt, men jeg ignorerte han bare. "Silje." sa han igjen. "SILJE!" Jeg pustet irritert ut før jeg snudde hodet mitt brått mot han og ga han det killer blikket. "Hva?" snerret jeg og ga han et stygt blikk. "Hei." sa han og vinket med den ene hånden til meg mens han gliste ekkelt. Jeg presset sammen leppene mine til en tynn strek. Det var greit at han sa at jeg bare var ei jente i livet hans som ikke betydde noe, eller det var ikke akkurat greit, greit. Men å oppføre seg som en irriterende drittsekk og late som at absolutt ingenting hadde skjedd... Der, der gikk grensen Justin Bæver. Jeg hadde mest lyst til å bitch-slappe han, men jeg klarte å holde meg. Jeg smilte falskt til han før jeg snudde meg bort fra han og så ned i boken min. Så lenge han og Thomas ikke ble bestevenner, gikk absolutt alt helt tipp topp!

"Så jeg hørte at du og Matt var ute på en date i går." sa Gabriella og smilte lurt til meg mens vi satt oppe på rommet mitt og gjorde lekser. Crystal og Felix lå oppe i sengen min og sov, eller så lot de som bare. Du vet, det er hunder vi snakker om her. "Hysj, Gabriella! Thomas vokter meg som en hauk etter det med Justin og TMZ. Og dessuten, så var vi ikke på date. Vi var bare ute og hang ut..." mumlet jeg lavt og klødde meg nervøst i bakhodet og ga henne et lite skjevt smil."Du liker han, det ser jeg på deg." blunket Gabriella til meg og fniste. "Jeg liker han kanskje... Men jeg har bare kjent han i to dager Gabi, det går ikke an å bli forelska i noen så fort..." sukket jeg og slikket meg om leppene før jeg ristet på hodet sånn at håret som var i ansiktet mitt forsvant og jeg kunne endelig se skikkelig igjen. "Har du ikke hørt om kjærlighet for første blikk?" spurte Gabriella og så spørrende bort på meg før hun dro en hånd gjennom det lange, glatte, mørkebrune håret sitt. "Jo... Men likevel. Jeg blir aldri forelsket så fort. Faktisk... Har jeg aldri vært skikkelig forelsket. Med mindre man tenker på det cruset jeg hadde på Justin når jeg var 13-14 år." sa jeg og fniste. Gabriella lo med meg og ristet på hodet. "Men har du aldri vært forelsket før?" Jeg ristet på hodet og smilte svakt. "Nope, noen småflørter på ungdomsskolen, men det var jo ikke noe seriøst."

"Men jeg tipper at du og Matt blir sammen. Jeg mener, det er lett å se at dere liker hverandre! Pluss, dere er så sykt søte sammen." sa Gabriella drømmende og fniste. "Er det virkelig så lett å se at jeg liker han?" spurte jeg og så bort på henne og jeg kunne kjenne at rødfargen spredde seg i kinnene mine. "Jepp, det er det." svarte Gabriella og blunket til meg. Jeg sukket og dro den ene hånden gjennom håret. Det banket plutselig på døren min og inn kom Thomas med Justin og Matt hakk i hel. "Hei Thomas, hva gjør dere her?" spurte jeg og smilte til han, men flyttet raskt blikket mitt bort til Matt og smilte til han. Matt smilte tilbake til meg og blunket med det ene øyet før han slikket seg rundt leppene og så på Thomas som stod rett foran han. "Nei, vi lurte på om dere ville bli med på bowling." svarte Thomas meg og smilte mens han ga meg et bedende blikk. Jeg sukket før jeg snudde meg mot Gabriella som satt der og hadde blikket sitt festet på Thomas. Jeg lo lavt for meg selv før jeg kastet et viskelær på henne. Gabriella nesten hoppet opp i sofaen før hun snudde hodet sitt mot meg og ga meg et drepende blikk. "Vil du bli med på bowling sammen med guttene?" spurte jeg henne og jeg måtte bite meg i leppene for å ikke begynne å le. "Ja, det er greit det." 

"Flott! Jeg tipper at dere vil ordne dere og sånn før vi drar, så vi sitter nede i stuen og venter på dere!" smilte Thomas og vinket til oss før han snudde seg og nærmest dyttet de andre guttene ut av soverommet mitt. Når døren til rommet var lukket og guttene hadde gått ned til førsteetasjen snudde jeg meg mot Gabriella og smilte lurt til henne. "Hva skjer med deg og Thomas da?" spurte jeg og smilte lurt til henne før jeg reiste meg opp fra sofaen min og gikk mot skapet mitt. "Ingenting, foreløpig..." svarte hun meg og jeg kunne nesten føle at hun begynte å rødme. "Men jeg får vel låne klær av deg ja?" jeg snudde meg mot henne og smilte, "Selfølgelig! Hvorfor tror du jeg ellers går mot skapet?" fniste jeg og ristet på hodet før jeg åpnet opp døren til skapet og gikk inn.

//Gabriella sitt outfit//

//Silje sitt outfit - sokkene//

"Jeg skal så slå deg!" lo jeg og slo Matt i skulderen da vi gikk inn i bowling hallen hvor alle fem skulle bowle. "In your dreams my lady! Jeg kommer til å slå deg så mye at du kommer til å grine etterpå." sa Matt og smilte til meg før han poket meg på nesen før han lo og la hånden sin rundt skulderen min og trakk meg inntil seg. "Kan dere slutte å flørte sånn! Det er så sykt irriterende." sukket Justin og så stygt bort på meg og Matt før han tok tak i bowling skoene sine. "Du sier at vi er irriterende? Se heller på de to der borte du." sa jeg småsurt og pekte bort på Gabriella og Thomas som stod ved bowlingbanen vår og holdt på å lekesloss. Jeg sukket og himlet med øynene før jeg tok tak i bowlingskoene mine og dro de på meg.

"Yes! Enda en strike!" smilte jeg til meg selv før jeg snudde meg og satte meg ned ved bordet hvor de andre satt. "Wow, du er bare... Wow." sa Matt sjokkert og ristet oppgitt på hodet. "Jeg er hva?" spurte jeg og smilte lurt til matt før jeg tok en liten slurk av colaen min. "Du er bedre enn meg, det er det det er." sa han og blunket til meg før han reiste seg opp fra stolen sin og gikk bor til selve banen og tok tak i en bowlingkule. "Hva er det du ser i han egentlig?" spurte Justin og så spørrende på meg. "Øhm, hva mener du?" svarte jeg han og ga han et dumt blikk. Justin himlet med øynene og slikket seg om leppene før han så på meg igjen, "Jeg mener. Han der." Justin stoppet og pekte på Matt som holdt på med sitt andre kast. "Han der, er en player Silje. Hold deg langt unna han, ok?" sa han alvorlig. "Ja særlig Justin. Om han hadde vært en player, så hadde Gabriella fortalt det til meg." 


3 kommentarer for neste del.

-Vår

Everything is just completly - del 9

"Hei Silje!" smilte Matt og kom gående nedover gangen i retningen mot skapet mitt. "Hei Matt." svarte jeg han og smilte før jeg ga han en liten klem. "Så, hva skal du i dag?" spurte Matt meg mens vi gikk nedover korridoren og mot den store spisesalen som var her på skolen, det var lunsj tid om du lurer på det. "Emily og Stefan skal adoptere en liten hund i dag så jeg skal nok være med den. Du da?" svarte jeg han og smilte skjevt før vi stilte oss i kø for å få oss noe å spise. "Tenkte kanskje at jeg kunne være med deg... Men siden du skal noe annet, så får jeg nok finne på noe annet." sukket Matt før han tok to av de blåe plastisk brettene og ga et av de til meg. "Vi kan nok finne på noe senere da Matt." smilt jeg til han og bustet til håret hans før jeg tok en sandwich og la den på tallerkenen min. 

"Så hva sier du til å bli med meg på stranden i helgen?" spurte Matt og smilte til meg da vi hadde betalt for maten vår og funnet oss en plass å sitte å spise maten, vi kunne ikke akkurat stå å spise heller... "Ja, høres greit ut det." smilte jeg til han før jeg åpnet opp flasken med appelsin juice og drakk litt av den. "Flott!" sa Matt og smilte til meg før han tok et jafs av sandwichen sin, noe som gjorde at det sprutet majones ut av sidene og han fikk det i ansiktet. "Din rotekopp!" lo jeg og så dumt bort på han før jeg himlet smått med øynene og begynte å spise på min egen sandwich. "Sorry da, du må skylde på damene som jobber i kafeteriaen, det var de som laget maten." blunket Matt til meg før han tok tak i en serviett og tørket seg rundt munnen, og de andre plassene majonesen hadde nådd til. "Ja, men det er du som spiser maten." svarte jeg han og trakk på skuldrene før jeg fortsatte å spise. "Silje!" hørte jeg en høy stemme rope og jeg så meg forvirret rundt. Etter hvert så merket jeg at Gabriella lå på sprang bort til meg og Matt. "Hei Gabriella." smilte jeg til henne og ga henne en liten klem da hun hadde kommet bort til oss. "Så jeg ser at du har møtt Matt ja." fniste Gabriella og hintet til Matt som satt ovenfor meg og spiste. "Jepp det har jeg, har jo ikke møtt deg de siste dagene... Hvor har du vært forresten?" spurte jeg og så opp på henne. "Jeg har vært i Canada og besøkt søskenbarnet mitt. Sorry for at jeg ikke så noe om det, glemte det helt!" svarte hun og smilte uskyldig til meg før hun satte seg ned på stolen ved siden av meg. "Går bra." smilte jeg og blunket til henne.

"Så dere kjenner hverandre?" spurte jeg og så på Gabriella og Matt med et nysgjerrig blikk. "Ja, vi var bestevenner på barneskolen, men jeg flyttet så mye at vi vokste fra hverandre. Men vi er venner enda da." svarte Matt og smilte til meg og Gabriella. "Så kult da, de nye vennene mine har vært bestevenner før. Jeg har rett og slett valgt riktige venner denne gangen." smilte jeg til de før jeg tok enda en slurk av appelsin juicen min. "Jepp det har du!" fniste Gabriella og klemte meg fra siden. "Kom da Matt, så har vi en skikkelig gruppeklem!" sa jeg og vinket Matt til oss og ga han et stort smil. Matt fniste før han reiste seg opp fra stolen sin og bort til meg og Gabriella før han la hendene rundt oss. Når han rørte meg så kjente jeg at noen svake sommerfugler fløy rundt i magen min. Jeg hadde jo bare kjent han i 2 dager, kunne jeg ha blitt forelska i han allerede? Han var søt og sånn, men likevel.

"Hallo!" ropte jeg høyt da jeg kom hjem fra skolen. Bitte små bjeff fylte hele huset og plutselig kom to bitte små chiahuahuaer løpende mot meg. Jeg satte meg automatisk ned på huk og lot de komme bort til meg. Begge to begynte å snuse på meg og en av de begynte å slikke meg på hendene. "Jeg ser at du har møtt Crystal og Felix." fniste Emily som stod i døråpningen som skilte yttergangen og stuen og smilte til meg mens hun hadde hendene i kryss. "Ja, det var jo ikke akkurat så vanskelig å støte på de." fniste jeg før jeg fortsatte å klappe Crystal og Felix. De var rett og slett bare så sykt skjønne! "Emily, jeg skal ut med en venn i seks tiden, er det ok?" spurte jeg og så spørrende bort på henne før jeg reiste meg opp fra gulvet og så bedende bort på henne. "Ja, det er greit det. Hva heter han?" svarte hun og så spørrende bort på meg mens hun smilte lurt. "Han heter Matt, og hvordan visste du at jeg skulle ut med en gutt?" spurte jeg og så rart bort på henne før jeg dro av meg skoene mine. "Jeg ser det på deg Silje, du er forelska." sa hun og blunket til meg. Jeg sukket før jeg reiste meg opp og gikk bort til henne. "Men ikke si noe til Thomas om dette. Han er venn med Matt og sånn, men når det kommer til meg og kjærlighetslivet, er han er overbeskyttende tulling." sa jeg alvorlig og så bedene bort på henne før jeg slikket meg om leppene. "Det er greit Silje, men ikke finn på noe tull, det er den eneste kriterien fra meg." blunket hun til meg og klappet meg på skulderen før hun gikk inn på stuen. Jeg pustet ut før jeg gikk opp trappen til andre etasje og inn på rommet mitt. Nå måtte jeg bare finne noe å ha på meg.

// kjolen + en hvit cardigan//

"Hei Silje... WOW, du ser helt fantastisk ut." smilte Matt til meg og ga meg en liten klem da jeg kom gående ut av døren og ned mot den hvite rang roveren hans. "Takk." smilte jeg til han og så han inn i øynene. Jeg kjente at jeg rødmet svakt så jeg slikket meg om leppene før jeg så ned i bakken. "Kom, så drar vi." sa Matt og la den ene hånden sin rundt midjen min og førte meg til bilen hans. Han åpnet opp bilen og jeg satte meg forsiktig inn."Så hvor skal vi?" spurte jeg og så bort på Thomas mens vi stod i rødt kryss og ventet på å få kjøre videre. "Jeg tenkte at vi kunne ta en tur i parken, og slapp av. Jeg skal ikke dekke deg med iskrem, iallefall når du ser så vakker ut som du gjør nå." smilte han til meg og så meg et sekund i øynene før han flyttet blikket sitt tilbake til veien og kjørte videre.


Dere klarte 3 kommentarer, så da blir det enda en del til dere!

+3 kommentarer for neste del

-Vår

Everything is just completly - del 8

1 uke senere:

 Jeg satt på skolebiblioteket og gjorde lekser. Biblioteket hadde vært mitt andre hjem den siste uken, jeg hadde ikke snakket med Gabriella eller noen andre sånn generelt, med mindre du regner med Thomas da som jeg bodde med. Men jeg teller ikke med Thomas da, siden han er jo trossalt broren min... Gabriella var dessuten på reise, så det er grunnen til at jeg ikke hadde snakket med henne, jeg hadde ikke ignorert henne heller da.  Etter den samtalen med Justin den dagen hadde jeg ikke vært meg selv i det hele tatt. Har ikke orket å gjøre noe, eller ønsket å vært sosial i det hele tatt. Den gutten hadde knust meg rett og slett, men alle har nok reagert på samme måte som meg hvis det har vært ditt største idol som hadde sagt at jeg bare var en jente i livet hans. Jeg som trodde at han brydde seg om alle belieberne sine, men der tok jeg feil.. Jeg sukket før jeg lukket igjen naturfagsboken min og tok opp mobilen fra lommen og sjekket twitter. Det hadde lekket inn hatkommentarer, som vanlig. Jeg sukket før jeg tørket bort en tåre som hadde rent nedover kinnet mitt. Det var nesten som å oppleve all mobbingen hjemme i Norge om igjen. Og jeg kjente at jeg ikke var sterk nok til å komme meg gjennom det denne gangen. Jeg snufset før jeg slikket meg om leppene og åpnet matteboken før jeg begynte med matteoppgavene vi hadde i lekse til dagen etter.

"Kan jeg sette meg ned her?" spurte en hes og mørk stemme ovenfra og jeg tittet forsiktig opp. Foran meg stod en gutt med brunt, bustete hår og skjønne brune øyne som glinset av glede, noe som jeg manglet akkurat nå. Jeg så meg rundt i biblioteket og så at de andre plassene var opptatte. "Ja, hvorfor ikke." smilte jeg til han før jeg flyttet blikket mitt tilbake til matteboken min. Gutten satte seg ned rett foran meg og satte sekken sin atme seg. "Jeg er Matt foresten." sa gutten og smilte til meg før han åpnet opp sekken sin og tok opp bøkene han trengte til leksene sine. "Jeg er Silje, hyggelig å møte deg." smilte jeg tilbake til han før jeg fortsatte med mitt.

"Så du kommer fra Norge?" spurte Matt meg mens vi gikk gjennom parken og spiste på hver vår is. "Jepp, jeg er fra Norge. Men jeg skal bo her i USA i 1 år da sammen med broren min." smilte jeg til han før jeg dro en hånd gjennom håret mitt og nikket sakte på hodet før jeg tok en skje med is inn i munnen min. "Skal du bare bo her i 1 år? Det betyr jo at jeg ikke får tid til å bli skikkelig kjent med deg." sukket Matt og laget furteleppe til meg og ga meg et trist blikk. Jeg fniste og ristet på hodet når jeg så reaksjonen hans. "Vi rekker nok å bli kjent Matt, så ikke vær redd." fniste jeg og ga han en liten klem fra siden før jeg fortsatte å spise isen min. Matt stoppet plutselig og jeg snudde meg mot han og så rart på han. "Hva er det?" spurte jeg og så forvirret opp på han og svelget hardt. Matt gikk et steg nærmere meg og så meg inn i øynene. "Det er bare at du er så.." Matt stoppet seg selv og tok isen sin og stappet den i ansiktet på meg, "Vakker med is i ansiktet!" lo han og så på meg mens han smilte stort. "Vel du er vakker med." Jeg stoppet meg selv og slikket meg rundt leppene før blikket mitt havnet på håret hans. Et lite lurt smil dannet seg i fjeset mitt da jeg tok isen i hendene mine og la hendene mine oppe på hodet hans og gne inn håret hans med is, "Vakker med is i håret!" fniste jeg og så opp på han og smilte stort. Matt bare lo av meg og ristet på hodet sånn at restene av isen havnet på meg og alt som var rundt oss. Jeg bare lo og tok hendene mine i ansiktet og fjernet restene av isen om Matt hadde gnidd inn ansiktet mitt med. Matt bet seg i leppa og så ned på meg før han strøk bort noe av håret som hadde lagt seg som lim i ansiktet mitt. Jeg så inn i øynene hans og kjente at hjertet mitt slo litt raskere. "Du er virkelig vakker." mumlet han før han lente seg mot meg og plantet et lite kyss på pannen min. Jeg kjente at jeg begynte å rødme så jeg så ned i bakken for å prøve å gjemme det for Matt. "Du, ikke gjem mesterverket da." lo Matt og la en hånd under haken min før han så meg inn i øynene igjen og smilte et lite skjevt smil. "Hvorfor kysset du meg på pannen egentlig?" spurte jeg og så spørrende opp på Matt mens jeg prøvde å holde latteren inne. "Jeg hadde bare lyst." svarte han meg helt care før han kysset meg på pannen, igjen. 

"Hva har skjedd med deg da jente?" lo Thomas da jeg kom tuslende inn døren, dekket av is. "Nei, jeg og min nye venn Matt hadde en liten is-krig." fniste jeg og tok av meg de hvite conversene mine. "Matt ja... Han går jeg på fotball sammen med, hyggelig fyr." smilte Thomas til meg før han gikk inn på stuen og var ute av rekkevidde. Jeg sukket før jeg tok tak i skolesekken min og gikk opp i andre etasje og bort til rommet mitt. Jeg åpnet opp døren og gikk inn på rommet, når jeg kom meg inn på der merket jeg straks at det var veldig mørkt der inne. Jeg hadde selfølgelig glemt å trekke fra gardinene før jeg dro på skolen tildigere i dag. Etter å ha trukket fra gardinene så så jeg opp på den store veggklokken jeg hadde på veggen. Den viste 20.00. Jeg kunne like så godt ta meg et langt og godt bad før jeg gikk å la meg. Tenkte jeg for meg selv før jeg gikk inn på badet og begynte å tappe oppi badekaret.

"Silje kan du komme ned hit litt?" hørte jeg Emily rope fra gangen, etter at jeg hadde fått på meg klær og satt håret mitt opp i en turban. "Kommer snart!" svarte jeg henne før jeg så meg i speilet og fikset litt på den store kosegenseren jeg hadde tatt på meg. Genseren hadde jeg fått av bestemoren min hjemme i Norge. Den var stor og hvit og rett og slett veldig behagelig å ha på seg. Jeg sukket før jeg tok tak i mobilen min og la den i baklommen på cheer shortsen jeg hadde på meg, og jeg gikk ut av rommet og ned trappen og inn på stuen hvor resten av folka satt. "Så pen du er da." fniste Thomas og pekte på meg da jeg kom inn på stuen. "Tusen takk kjære bror." svarte jeg han og blunket til han før jeg satte meg ned ved siden av han og så på den andre siden av sofakroken hvor Emily og Stefan satt og så rart på oss. Emily ristet på hodet før hun begynte å snakke. "Det har seg sånn at jeg og Stefan har snakket litt, og vil vil gjerne adoptere en hund. Så derfor lurte vi på om det er greit for dere?" spurte Emily og smilte et skjevt smil til oss. Jeg og Thomas så en stund på hverandre før vi så på Emily og Stefan igjen. "Det er greit for oss, bare gå og adopter en hund dere." smilte jeg til de og la til en liten latter. "Så bra da! Da skal jeg og Stefan dra rundt omkring i morgen, hvilken hunderase det blir er enda en hemmelighet for dere." blunket hun til oss og smilte lurt. Jeg og Thomas bare lo av henne, Thomas la hånden sin rundt meg og trakk meg inntil seg sånn at jeg lå mellom føttene hans. Vi så på TV sammen med Emily og Stefan til klokken ble noe med 23.00, da var det på tide å gå å legge seg, siden det var skole dagen etter.


3 kommentarer for neste del

-Vår

Everything is just completly - del 7

"Men du, er vi venner eller..?" spurte Justin nervøst etter at vi hadde sittet og snakket tull om han sitt liv og mitt sitt liv. Jeg sukket før jeg dro en hånd gjennom det blonde, krøllete håret mitt og så bort på han. "Selfølgelig er vi venner Justin. Jeg tror ikke jeg har klart meg et år å være sur på idolet mitt." svarte jeg og smilte til han. Justin pustet lettet ut og ristet svakt på hodet, "Nå ble jeg lettet Silje. Jeg hadde faktisk trodd at jeg hadde mistet en belieber." mumlet Justin og klødde seg bak øret før han sukket og så på meg med triste øyne. "Hvorfor er du redd for å miste belieberne dine? Vi kommer alltid til å være her for deg Justin, du må aldri glemme det. Og nå snakker jeg for alle beliebere i hele verden. Vi elsker deg." sa jeg og smilte til han før jeg la hendene mine rundt han og klemte han inntil meg, jeg bare følte at dette var det rette tidspunktet på å gi han en klem. Og jeg hadde rett, siden Justin klemte meg tilbake. "Takk Silje, det der betydde mye for meg." sa Justin og trakk seg unna klemmen og ga meg et stort og fint smil. Jeg smilte tilbake til han før jeg dro en hånd gjennom håret mitt og så bort på fotballbanen, det viste seg at Thomas og de hadde blitt ferdige med treningen, siden nå holdt jentelaget på å spille fotball. "Sikker på at du ikke skal bli med på fotballaget?" spurte Justin da han merket at jeg hadde festet blikket mitt på jentene som holdt på å løpe rundt på banen og sentre fotballen til hverandre. Jeg sukket før jeg snudde hodet mitt mot han og ristet på hodet. "Jeg har egentlig bare dårlige minner fra fotballen, så jeg vil helst ikke begynne på fotball igjen her." svarte jeg han før jeg svelgte hardt og tok tak i vesken min før jeg gikk nedover tribunen og bort mot parkeringsplassen der Emily stod og ventet på meg og Thomas. "Hade Justin, snakkes senere!" ropte jeg og vinket til han før jeg løp nedover tribunene.

"Så hva skjer mellom deg og Justin da?" spurte Thomas og så spørrende bort på meg før han satte ut tallerknene som vi skulle bruke til middagen. Jeg så forvirret opp på han før jeg satte fra meg bollen med vann på bordet, "Hva mener du?" sa jeg og trakk sammen øyenbrynene. "Nei, jeg mener dette her." sa han og tok opp mobilen sin fra lommen og viste meg et bilde av meg og Justin som klemte mens vi satt oppe på tribunen til fotballbanen på skolen. "Hvordan fikk du tak i det bilde?" spurte jeg og så spørrende på han før blikket mitt flyttet seg til bilde på mobilen igjen. "Jeg vet ikke hvem som tok bilde, men jeg fant det på TMZ sin hjemmeside." svarte han og trakk på skuldrene før han la mobilen sin i baklommen på buksen sin og fortsatte med å dekke på bordet. Jeg stod og så på han før jeg ristet på hodet og tok opp min egen mobil; jeg måtte snakke med Justin om dette her. Og dessuten, hvordan kom det bildet ut på nettet? Hadde paparazziene i det hele tatt tilgang til skolen? Det var så mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt at jeg ikke en gang registrerte at mobilen min ringte i hendene mine. "Skal du ikke ta den?" spurte Emily som hadde kommet inn på spisestuen med en stor kjele med varm kyllingsuppe. "Ehm, jo..." svarte jeg henne og kjente at jeg rødmet svakt før jeg lot tommelen min gli over skjermen og jeg la mobilen inn til øret og ventet spent på hvem det var som ringte meg. "Hallo?"

"Hei, Silje. Det er Justin her." hørte jeg Justin mumle fra den andre enden. "Hei, hva skjer?" svarte jeg og kjente at jeg begynte å rødme. "Nei jeg bare lurte på om vi kunne møtes. Jeg må snakke med deg om noe viktig." Jeg sukket før jeg lente meg inntil dørkarmen som skilte stuen og spisestuen. "Det gjelder det bilde som ligger på TMZ, ikke sant?" spurte jeg og så litt på neglene mine før jeg ristet litt på hodet og så mot de tre andre som satt og ventet på at jeg skulle bli ferdig i telefonen. "Du har sett bilde, har du ikke?" "Jo, det har jeg. Men vi kan møtes nede ved skolen om 1 time. Jeg skal spise middag nå skjønner du.." sa jeg lavt og prøvde så mye som mulig å unngå at de andre skulle høre det jeg sa til han. "Ok, møtes der." sa Justin kort før han la på, uten å si hade. Jeg sukket før jeg la mobilen i baklommen på buksen min og gikk bort til de andre som hadde begynt å forsyne seg med suppe. "Jeg har sett bilde av deg og Justin på TMZ Silje. Og jeg skal kontakte de med en gang for å få de til å skrive om på artikkelen." sa Stefan alvorlig da jeg hadde begynt å spise av suppen. "Vent, er det en artikkel om oss også? Jeg trodde det bare var et bilde som hadde lekket ut jeg." sa jeg sjokkert og kjente at jeg begynte å bli litt uvel inni meg. "Ja, og du må lese artikkelen selv. Jeg vil helst ikke gjenta det som stod der.." Når Stefan sa det kjente jeg at alt jeg hadde spist de siste dagene hadde lyst på å dra opp fra magesekken min. Hvis Stefan ikke hadde lyst til å si hva som stod i artikkelen, måtte det være ille. Siden Stefan er en skikkelig snakke snakke person.

"Hei Justin!" sa jeg lettet da jeg så at han kom gående mot meg med hendene i lommene, caps på tokklokket og solbriller på nesene. En ting Justin hadde, så var det skikkelig bra stil. "Hei, Silje. Ta på deg disse." sa han kjapt og rakte meg et par svarte Rayban solbriller. "Okei.. Hvorfor?" spurte jeg og så forvirret bort på han før jeg tok imot solbrillene og satte de på meg. "Sånn at folk ikke kjenner oss igjen vel! Aner du i det hele tatt hvor mye trøbbel jeg har havnet opp i på grunn av det bildet som ble lekket ut på TMZ? Det var bare nippet på at Selena ikke gjorde det slutt med meg i dag." hvisket han irritert til meg før han snudde på helen og gikk en annen vei. Jeg sukket irritert før jeg fulgte etter han og la hendene i kryss. 

"Hva var det du egentlig ville snakke med meg om?" spurte jeg Justin mens vi satt på en benk i en park i nærheten av skolen. Justin snudde hodet sitt mot meg og så en stund på meg før han sukket. "Jeg snakket litt med manageren min Scooter. Og han sa at jeg ikke kunne være venn med deg siden det ga både deg og meg dårlig feedback." sa han og jeg kunne se på han at han var litt trist når han sa det. "Justin, jeg er bare en belieber, hva er det verste som kan skje hvis vi er venner?" sukket jeg og dro en hånd gjennom håret og så på han med hevde øyenbryn. "Silje, det er ikke noe jeg vil. For jeg vil bli kjent med deg og sånn. Men jeg må fokusere på karrieren min, ikke ei jente som jeg ble kjent med på skolen." svarte han meg og slikket seg rundt leppene og ga meg et trist blikk. Når han sa det der kjente jeg at hjertet mitt delte seg i to for å siden bli kjørt over av en traktor og etter på sprengt i enda mindre biter av en atombombe. Jeg hadde kanskje bare kjent Justin i noen få dager, men når idolet mitt sa at jeg bare var ei jente, ikke noe mer, kjente jeg at jeg ble helt knust. "Vel fint å vite at jeg har kastet bort 3 år av livet mitt  til å bry meg om deg." sa jeg surt og dro av meg brillene han hadde gitt meg, ga de til han før jeg reiste meg opp av benken vi satt på og gikk raskt unna Justin. 


3 kommentarer for neste del

-Vår

Ps.

Dere har blitt veldig sløve til å kommentere folkens.

Everything is just completly - del 6

Kursiv er norsk

Jeg gikk sakte nedover skolekorridoren på jakt etter skapet mitt; jeg hadde selfølgelig glemt hvor skapet mitt var hen. Men til mitt forsvar; denne skolen her var gigantisk og jeg hadde bare gått er i 3 dager. Jeg sukket før jeg tok opp mobilen min fra lommen på shortsen min og sendte en melding til Thomas. Siden vi hadde skap sånn cirka ved siden av  hverandre, så kunne han kanskje forklare meg veien til skapet mitt. Jeg skulle til å trykke på send til Thomas, men da klarte jeg selfølgelig å gå rett inn i noen. Jeg datt ned på bakken med et pang, mobilen min fløy ut av hendene og landet ved siden av meg. Heldigvis, knustes ikke skjermen. "Se deg litt for da." hørte jeg en skikkelig pipete, bitchy stemme snerre til meg, men det eneste jeg kunne se var to skyhøye platåheler som stod rett foran meg og trippet. Jeg flyttet blikket mitt oppover og ei jente med langt brunt hår og et tonn med brunkrem kom til syne. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde en liten følese på at dette var den såkalte Caitlin; jenta som Gabriella hadde fortalt meg om. 

"Sorry da, men det var du som stod i veien." mumlet jeg surt og satte meg opp på bakken før jeg tok tak i mobilen min og reiste meg opp fra gulvet og så irritert bort på henne. Alle og da mener jeg absolutt ALLE i gangen ble plutselig helt stille, og blikkene var flyttet mot meg og Caitlin. "Unnskyld meg men, hvem er du?" spurte Caitlin med en bitchy stemme og la den ene hånden på hofta og kastet litt på det lange, brune håret sitt. "Jeg er Silje, og du da? Den onde dronningen som hersker over Belmont High?" svarte jeg henne og la hendene i kryss før jeg ristet på hodet sånn at noe av håret mitt forsvant fra ansiktet mitt. Caitlin sin munn åpnet seg sakte og til slutt hang langt ned på brystet hennes. "Hvordan våger du å snakke sånn til meg egentlig?" snerret hun og gikk mot meg og dyttet meg i skulderen. "Du er jævla støgg." sa jeg og smilte falskt til henne før jeg himlet med øynene og gikk forbi henne og tilhengerne hennes. "Hva var det du sa?" hørte jeg Caitlin rope nervøst bak meg mens jeg gikk nedover korridoren. "Bare at du er sykt støgg!" svarte jeg henne og lo før jeg fortsatte å gå nedover korridoren.

"Hva var det du egentlig sa til Caitlin i gangen?" hvisket Gabriella til meg mens vi satt bakerst i kjemi salen og fulgte med på det læreren vår bablet om, for og være ærlig, så skjønte jeg ikke noe av det han sa siden han snakket så innmari fort! Tenkte han ikke på at ikke alle sammen kom fra USA i denne klassen eller? "Jeg sa at hun var jævla støgg, ikke noe mer." svarte jeg henne før jeg fortsatte med å skrive ned notater. "Om hun finner ut hva du sa til henne, kommer du ikke så lett unna Silje, det skal jeg love deg." Jeg begynte å le lavt for meg selv før jeg snudde meg mot henne. "Hun kommer aldri til å finne det ut, det er ikke akkurat sånn at hun kan norsk heller." fniste jeg før jeg snudde hodet mitt mot tavlen igjen. Gabriella sukket før hun ristet på hodet, "Får bare håpe at du ikke forsvinner sånn som Taylor." mumlet hun. "Hva mener d..." "Kan dere to nede i hjørnet klappe igjen munnen og fortsette med oppgavene deres?!" ropte læreren vår strengt og ga oss et alvorlig blikk. Jeg sukket og svelget hardt før jeg gjorde det han ba meg om å gjøre.

 

Jeg satt på tribunen til fotballbanen og så på Thomas som holdt på å trene med fotballaget sitt. De spilte en slags treningskamp siden de skulle snart spille en fotballturnering i Sacramento om noen uker, så de trengte litt øving. "Kan jeg sette meg ned her?" spurte en mørk og hes stemme, og jeg flyttet blikket mitt opp. Foran meg stod ingen andre enn Justin. Jeg sukket før jeg svarte, "Bare slå deg ned." mumlet jeg før jeg la hodet på den ene hånden og fortsatte å følge med på Thomas og laget. Jeg hørte at Justin sukket før han satte seg ned ved siden av meg og så på guttene som var ute på banen og spilte. Men både jeg og han visste godt, at han var her for å snakke med meg.

"Hvordan går det med deg og Selena da?" spurte jeg og snudde hodet mitt mot Justin, men jeg måtte knipe igjen øynene siden jeg fikk det sterke sollyset i øynene mine. "Det går fint, hun er litt opptatt med sin egen karriere, men ellers går alt bra med oss." svarte han meg og smilte. Jeg smilte tilbake før jeg flyttet blikket mitt tilbake til fotballbanen. "Hva var det du egentlig sa til Caitlin i dag?" fniste Justin og vinket med hånden foran ansiktet mitt mens han smilte. "Jeg sa bare at hun var jævla støgg, ikke sånn utseende-messig, for der er hun helt perfekt. Men når det kommer til personlighet... Skulle tro at hun var jævelen fra helvetet." svarte jeg han og trakk på skuldrene før en liten latter unnslapp leppene mine. Justin begynte å le av meg før han ristet litt på hodet sånn at håret hans la seg perfekt igjen. "Når har du tenkt til å kvitte deg med den bollesveisen egentlig?" fniste jeg og så spørrende opp på han. "Om noen dager faktisk, siden nå merker jeg at jeg har vokst forbi denne sveisen." svarte Justin meg og smilte skjevt før han dro den ene hånden gjennom håret sitt, noe som gjorde sånn at jeg begynte å le.


3 kommentarer for neste del

 

-Vår

Everything is just completly - del 5

//Et av disse outfitene//

Dagen etter:

 "Og jeg anbefaler deg og holde deg langt unna Caitlin." sa Gabriella mens vi satt på skolebiblioteket og gjorde leksene våre sammen. Min andre skoledag hadde gått helt fint egentlig. Har ikke kommet forsent til noen timer, eller glemt koden til skapet. Så sånn generelt har alt gått helt fint. "Hvorfor skal jeg det?" spurte jeg og så forvirret bort på henne før jeg snudde hodet mitt mot noen gutter som satt ved datamaskinene og holdt på og le seg ihjel. Den ene gutten fanget oppmerksomheten min ekstra mye; han hadde blondt hår som var stylet perfekt, han gikk i en lyseblå dongeri skjorte som han hadde brettet opp armene på, et par svarte bukser og noen hvite supra sko. Og som jeg kunne se, hadde han blåe øyne. "Silje, hører du i det hele tatt på hva jeg sier?" Gabriella knipset med fingrene foran øynene mine og jeg flyttet blikket mitt bort til henne, "Hva er det?" svarte jeg henne og trakk sammen øyenbrynene før jeg svelget nervøst. Gabriella skulte på meg før hun så bort mot dit jeg hadde hatt blikket mitt. "Du så vel ikke på han blonde gutten?" spurte hun og pekte på den gutten jeg akkurat hadde såttet og stirret på. "Jeg gjorde det... Er det noe galt i det?" svarte jeg henne og svelget nervøst før jeg skrev ned noe i boken min. "Ja, han er kjæresten til Caitlin! Så hold deg langt unna han Silje, med mindre du vil bli mobbet av Caitlin og tilhengerne hennes." sa Gabriella alvorlig, hun ristet på hodet og sukket før hun fortsatte og regne ut matten. Jeg sukket før jeg så bort på den blonde gutten igjen i noen sekunder før jeg fortsatte med matten jeg også.

"Snakkes i morgen da!" sa jeg og vinket til Gabriella før jeg lukket igjen døren til bilen hennes og begynte å gå opp oppgangen til huset. Vi hadde vært litt rundt omkring her i Los Angeles på sightseeing sånn at jeg ble litt bedre kjent med denne gigantiske byen. Klokken nærmet seg 19.00 og det var på tide med middag, det er derfor jeg kom hjem nå. "Middagen står på bordet, så det er bare og komme å spise!" hørte jeg Emily rope da jeg hadde lukket igjen døren til huset og tatt av meg skoene. "Jada, jeg kommer!" svarte jeg henne og lo.

Jeg satt oppe på rommet mitt og hørte på musikk, da det banket på døren til rommet mitt. Jeg satte musikken på pause og tok av meg headsettet mitt før jeg ropte: "Kom inn!" Døren åpnet seg og inn kom... Justin? Jeg blunket noen ganger før jeg reiste meg opp fra sofaen jeg satt i og gikk bort til han. "Hva er det du gjør her?" spurte jeg han og la hendene i baklommene på shortsen jeg gikk i og så spørrende bort på han. "Nei, jeg ville bare gi deg noe." svarte han meg og klødde seg i nakken, noe som gjorde at alt håret hans kom i ansiktet på han. Justin reagerte raskt og ristet på hodet sånn at alt håret la seg perfekt igjen. Justin så meg inn i øynene før han tok opp noe fra en liten, søt pose han hadde tatt med seg, den hadde jeg ikke merket før nå faktisk. Det han tom opp var et eksemplar av "My world" CD-en og den var signert. "Værsågod, jeg tenkte at du kanskje ville ha den." sa Justin nervøst og ga meg CD-en. Jeg så ned på den en liten stund, før jeg flyttet blikket mitt opp til Justin igjen.

"Hvordan visste du at jeg..." "Broren din fortalte meg det. Og jeg syns det er søtt at du er en belieber, jeg hadde på en måte ikke trodd det." Justin avbrøt meg og la til et lite smil, "Ikke vondt ment altså." la han til da han merket det forvirrende blikket mitt. "Jeg skjønte da det... Men hvorfor ga du meg denne her egentlig?" spurte jeg og så rart opp han og hintet til CD-plata jeg holdt i hendene mine. Justin sukket før han gikk et steg nærmere meg og så ned på meg. "Du og jeg fikk en litt dårlig start, jeg skulle kanskje ikke spurt om de tingene. Men som du vet, er jeg en idiot. Så kan vi ikke bare begynne på nytt, for jeg vil virkelig bli kjent med deg." sa han og så på meg med et seriøst blikk. Jeg sukket før jeg så ned og ristet svakt på hodet. "Jeg tror bare at du ikke fortjener det enda Justin." mumlet jeg lavt før jeg så opp på han og la CD-platen jeg hadde fått av han, i hendene hans og dro den ene hånden gjennom håret mitt. Justin sukket før han bet seg i leppa og nikket sakte på hodet. "Jeg skjønner..." mumlet han lavt før han snudde seg og gikk ut av rommet. Jeg gikk raskt bort til soveromsdøren og lukket den raskt igjen før jeg lente meg inntil den og pustet ut. Dette her var noe av det vanskeligste jeg noen gang hadde sagt til noen.


Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » Juli 2014
Vår

Vår

13, Kristiansund

Du har nå kommet til en historieblogg hvor det skrives om Benjamin Lasnier, Isac Elliot og Justin Bieber / Jason McCann. Historiene er 100% skrevet av meg, eieren av bloggen, og jeg vil helst at ingen kopierer historiene mine. Iallefall ikke uten tillatelse av meg. Om du vil kontakte meg så send mail til: vsf.blogg.no@hotmail.com


Søk i bloggen


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits